Hundeloven slik den står i dag kan raskt føre til store konsekvenser for både hund og eier. Loven har et uforholdsmessig stort fokus på straff, påbud og forbud, og det som i praksis er helt normal og ufarlig hundeatferd, kan i ytterste konsekvens føre til avlivning av hunden og ytterligere straff av eier.

Lovens svakheter er utvilsomt godt kjent blant mange av landets hundeeiere, og mange går også med en frykt for at de vil bli urettmessig straffet for situasjoner de havner i med hunden sin.

Gjennom årene har det vært mange eksempler på at hundefaglig ekspertise og adferdstester ikke blir vektlagt av domstolen i saker der hunder anklages for å være farlige, og at begrepene «angrep» og «skade» tolkes så vidstrakt at enhver familiehund i teorien kan risikere å bli avlivet.

«Angrep» og «skade» - to ufattelige begrep 

Ifølge hundelovens § 18 kan en hund som har «angrepet» eller «skadet» et menneske vedtas avlivet av politiet.

I svært alvorlige saker vil det naturligvis være behov for å reagere mot både hund og eier, men det er nettopp de alvorlige sakene dette bør være tilfellet – ikke enhver mindre alvorlig situasjon, hvor for eksempel hunden kun har skremt noen.

Det store problemet er at begrepene «angrep» og «skade» i dag omfatter et altfor stort spekter av hendelser.

Helt konkret kan den upresise definisjonen av «skade» føre til at en hund avlives hvis den har påført en person et lite skrapemerke som ikke en gang blør. Dermed kan altså dagligdagse og ufarlige situasjoner føre til avlivning.

Hundeloven danner også grunnlaget for hvordan begrepet «angrep» skal tolkes av domstolen: I flere tilfeller har det blitt tolket som et angrep så lenge den fornærmede føler en «reel frykt».

Bruken av begrepene «angrep» og «skade» i hundeloven gir altså grunnlag for å kunne kreve enhver hund avlivet, selv om det kan virke opplagt at situasjonen ikke har vært særlig alvorlig. Slike subjektive uttrykk bør derfor ikke være i lovverket, da det kan ha store og uopprettelige konsekvenser.

Hvis påtalemyndigheten mener en hund er aggressiv eller ulovlig, er det i tillegg opp til hundeieren å bevise at dette ikke stemmer. Som NKK har påpekt en rekke ganger strider dette mot vanlig rettspraksis, hvor bevisbyrden pålegges påtalemyndigheten. Dette legger en fullstendig urimelig byrde på hundeeierne, som i tillegg til saksomkostningene er ansvarlig for å betale alle kennelutgiftene om hunden blir satt i varetekt mens rettsprosessen pågår.

Lytter ikke til ekspertene

NKK mener også det er et stort problem hvordan adferdstester av hund, og hundefaglige eksperter ikke er av interesse for retten. Det har gjennom flere dommer kommet frem at hundens mentalitet, og vurdering av fremtidig risiko ikke er relevant.

Det problematiske ved å ikke foreta en faglig vurdering av hunden og vektlegge denne, er at normal hundeadferd kan bli urettmessig straffet og at en hund som for eksempel blir skremt én enkelt gang automatisk blir stemplet som farlig.

Det er rimelig å anta at det i de fleste tilfeller ligger en naturlig årsak bak at hunden akkurat den ene gangen reagerte som den gjorde. Derfor er det helt sentralt at hunden blir vurdert av eksperter på hundeatferd for å finne ut om dette var en enkelthendelse, eller om hunden har en mentalitet som øker risikoen for gjentakelse.

Dette er bare noen av eksemplene på hvilke konsekvenser dagens lov kan ha for helt vanlige hundeiere med helt vanlige hunder, og hvorfor NKK mener det er behov for store endringer i dagens hundelov.

Ny lov på vei

NKK har jobbet for å få endret dagens hundelov siden den ble vedtatt i 2003. Allerede før loven ble iverksatt var det tydelige at loven var mangelfull og problematisk, og i løpet av de 17 årene som nå har gått har NKK gang på gang fått bekreftet at loven ikke fungerer etter intensjonen.

Les mer: NKKs arbeid for å få revidert hundeloven

Samfunnet må tolerere at hundene får mulighet til å utfolde seg og utvikle seg på en god og riktig måte også i det daglige. Naturligvis må dette skje innenfor visse fastsatte rammer hvor sikkerhetsaspektet er godt ivaretatt, men fokuset i loven må uansett dreies mer i retning av det positive hundene bidrar med til samfunnet, og helt urimelige bestemmelser må fjernes fra lovverket.

NKK har derfor vært en pådriver overfor myndighetene for å få på plass en ny hundelov som ivaretar hund og hundeeier på en bedre måte enn det som er tilfellet i dag.

NKK har gitt innspill i til Landbruks- og matdepartementet (LMD) i flere runder de siste årene, og vi var i møte med Landbruks- og matminister Olaug Bollestad senest i februar i år for å fremme våre argumenter på vegne av landets hundeeiere.

LMD har uttalt at en revidert hundelov skal komme på høring våren 2021, som betyr at et førsteutkast til en revidert hundelov allerede skulle vært på plass. NKK vil naturligvis følge denne prosessen tett videre.