Det er § 6 i hundeloven som legger føringer for bruk av båndtvang. I Norge har vi generell båndtvang fra og med 1. april til og med 20. august. Dette er for å sikre andre dyr når de er i en sårbar periode av året. Siden Norge er et langstrakt land med ulike behov, gir også regelverket hver enkelt kommune lov til å utvide båndtvangen hvis det er veldig gode grunner til dette. Dessverre ser vi stadig oftere at kommunene bruker denne muligheten til å utvide båndtvangen langt utover det loven gir rom for. Denne trenden jobber NKK for å snu.

Sentrale båndtvangskamper
NKK begynte for alvor arbeidet rundt båndtvangsbestemmelsene i januar 2015, da det ble programfestet av Oslo Høyre at de skulle jobbe for helårsbåndtvang i alle Oslos parker og parkanlegg. En slik utvidelse ville gjort det svært vanskelig å ha hund i hovedstaden, spesielt for de eierne som etterstreber å la hunden få sitt iboende behov dekket. Det ble derfor svært viktig for NKK å opplyse partiene om hvilke problemer en slik bestemmelse ville innebære. Vi tok kontakt, og hadde flere møter med ulike partier. Møtene var vellykkede og NKK fikk bekreftet fra alle partiene at forslaget om helårsbåndtvang i Oslo aldri ville gå igjennom.

I 2016 la regjeringen frem en friluftsmelding. Friluftsmeldingen omfatter tiltak og føringer for å motivere og rekruttere til friluftsliv, overraskelsen var derfor stor når utkastet til meldingen ikke tok høyde for hunder og hundeeiers naturlige plass i norsk friluftsliv. At en så stor gruppe kunne oversees syntes NKK var merkelig, og vi gjorde et politisk arbeid som gjorde at hundens plass i friluftslivs-satsingen ble inkludert i den endelige friluftsmeldingen.

Alle har et ansvar
Selv om NKK jobber for at hunden skal få bevege seg fritt, presiserer hundeloven at hunder bare kan være løse når de blir fulgt og kontrollert på aktsom måte. Det vil si at vi hundeeiere må være oss vårt ansvar bevisst og sørge for å ha kontroll på hunden også i de periodene den kan gå løs. Det vil alltid være hundeeiers ansvar å ha kontroll på hunden, uavhengig av om det er båndtvang eller ikke.

Dyrevelferdsloven
Dyrevelferdsloven sier at dyreholder er ansvarlig for å la dyret utøve naturlig atferd. For hundens del innebærer dette blant annet å kunne løpe fritt. Når kommunene innfører utvidede båndtvangsregler hindrer de samtididig ansvarlige hundeeiere å følge hundevelferdsloven, og ta vare på hunden sin på en skikkelig måte. Dette motstridende forholdet mellom dyrevelferdsloven og utvidet bruk av båndtvang er viktig å få ryddet opp i.

NKK mener fokuset må være å begrense hundens frihet så lite som mulig, og huske på alle de viktige fordelene ved at hundene kan få utrykke seg naturlig. I de tilfellene kommunene likevel finner det nødvendig å innskrenke hundens frihet, må minstekravet være at kommunen kompenserer med å legge til rette på andre måter. I byer og tettbebygde strøk kan det settes av områder til egne hundeparker. I mer landlige omgivelser kan hundeskoger benyttes, hvor man setter av et større område i naturlig terreng hvor hundene kan løpe fritt. Det finnes mange muligheter for å ta vare på hundevelferden.

Båndtvangskartet
Så vidt NKK kjenner til finnes det ingen samlet oversikt over kommunenes forskrifter for hundehold. NKK har derfor kartlagt kommune-Norges båndtvangsregler. Vi ble overrasket over å se at nær halvparten av landets kommuner har valgt å innskrenke hunders bevegelsesfrihet i større deler av året enn ordinær båndtvang i loven fastsetter. I tillegg til alle de som alt har etablert forskrifter, er det mange som vurderer å innføre det fremover.

Vi ser samtidig at forskriftene ikke er like, og at kommuner – selv nabokommuner der det er rimelig å anta at forholdene for hund skulle være relativt like – vurderer behovet for utvidet båndtvang helt ulikt. I tillegg til at det er vanskelig å forstå, gjør dette det svært vanskelig for hundeeiere å vite hvilke regler som gjelder når de beveger seg over en (stort sett) usynlig kommunegrense.

Problematiske forskrifter
I vår gjennomgang har vi dessverre funnet en rekke forskrifter som ikke er laget i tråd med lovens retningslinjer. De fleste bruddene finner vi i manglende formålsparagraf – loven krever tydelig at man skal beskrive konkret hva som er formålet med å innføre reglene.

Mange kommuner har også forskrifter som ikke er direkte ulovlige, men som er klart problematiske. De går utover det som var en uttalt intensjon ved loven da denne ble laget. Det ble laget en veileder til kommunene og fylkesmennene da hundeloven kom. Denne omtaler både intensjon og interesser som skal ivaretas før man innfører utvidet båndtvang. Det kan se ut som den ikke er tilstrekkelig kjent blant kommunepolitikere. NKK vil derfor publisere den, og spesielt vise til reglene for utvidelse av båndtvang. Slik kan både kommunepolitikerne og andre sette seg inn i krav og intensjon.

Hvorfor er det viktig med mindre båndtvang?
NKK ønsker at det skal være mindre båndtvangsregler i Norge blant annet fordi vi ønsker å bedre hundevelferden. Hunder er skapt til å løpe fritt, og det er kun ved å gjøre dette at de kan utfolde seg naturlig og ha det bra.

Vi mennesker har et ansvar for at dyr vi holder i fangenskap behandles på en god måte, og at de får utøve sin naturlige adferd i størst mulig grad. Dyrevelferdslovens § 23 sier: «Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd». Det er hver enkelt person sitt ansvar, men det er også samfunnet som en helhet sitt ansvar. I kommuner med båndtvang året rundt vil det være svært vanskelig å være en ansvarlig hundeeier som ønsker å oppfylle hundens iboende behov.

Tendensen er at Norske kommuner stadig utvider båndtvangsreglene sine, slik at det blir færre og færre friområder for hund. I enkelte kommuner er det faktisk helårs båndtvang, som vil si at hundene aldri får beveget seg fritt.

Per i dag er rett i underkant av 200 kommuner som har utvidet sine båndtvangsregler i en eller annen grad, enkelte av dem langt utover det de har anledning til å gjøre. Dette er et stort problem, og en utvikling NKK ønsker å snu.