Påstand: NKK bestemmer over norsk hundeavl

Fakta:

  • NKK bestemmer i liten grad over norsk hundeavl. NKK er en frivillig organisasjon med ca. 120.000 medlemskap, som er medlemmer i organisasjonen gjennom NKKs ca. 270 medlemsklubber og -forbund. Modellen er sammenlignbar med Norges Idrettsforbund og deres særforbund. Det er ikke obligatorisk, verken for hundeeiere eller hundeoppdrettere, å være medlem i NKK-tilknyttede klubber, eller å registrere valper i NKKs register.
  • NKK er ingen offentlig institusjon, eller har noen formell tilknytning til myndighetene. NKK mottar ingen offentlig støtte.
  • NKK ledes av et hovedstyre, som er valgt av NKKs representantskap. I tillegg har NKK et lønnet sekretariat, som drifter NKKs hunderegister, registrerer helseresultater og organiserer en lang rekke hundeaktiviteter.
  • NKK har kun sanksjonsmuligheter og påvirkningsmulighet overfor de som er medlem i våre klubber og hunder registrert i NKKs register.
  • Mange velger å avle hunder utenfor NKK-systemet. Det gjelder også rasehunder. Syke hunder som blir brakt til veterinær på grunn av medfødte defekter, er ikke alltid en NKK-registrert hund. Men hos veterinær blir den innført i statistikkene som den rasen eieren oppgir. Det gjør at både NKK-registrerte og ikke-registrerte hunder slås sammen i veterinærstatistikkene, noe som gjør dem upålitelige som bakgrunnsmateriale for NKK. Ikke minst gjelder dette de populære rasene, som mops og fransk bulldog, hvor det de siste årene har vært en eksplosjonsartet økning i innsmuglende og importerte hunder av disse rasene med ukjent opphav. 
  • Det finnes også alternative hundeorganisasjoner. Disse er ganske små, men er pr. definisjon likestilte med NKK.

 

Påstand: NKK gjør ikke noe med usunn hundeavl

Dette er feil. NKK arbeider aktivt mot usunn hundeavl.

Dette har vi gjort:

  • Vi har en kunnskapsbasert, vitenskapelig tilnærming til de ulike helsemessige utfordringene. NKK begynte å screene og registrere sykdommer og lidelser hos hund allerede på 1960-tallet. Den gangen var det kun hofteleddsdyspalsi (først og fremst hos schäferhund) som var satsningsområdet. 
  • Denne virksomheten skjøt for alvor fart på 1980-tallet. I dag testes et flertall av raser for ulike lidelser, avhengig av rasens utfordringer og helsetilstand. Testene omfatter hofter, albuer, øyne, kneledd, BOAS samt en lang rekke DNA-tester. Testresultatene, samt alle andre data om hunden, ligger åpent tilgjengelig i vår database DogWeb.
  • NKK har ansatt flere veterinærer og har en egen avdeling som jobber selvstendig med og bistår raseklubbene med helsemessige problemstillinger hos de ulike raser.
  • NKK holder kurs og opplæring for ferske og erfarne oppdrettere. Hundrevis av norske oppdrettere har gått NKKs «Oppdretterskole» som er to kursmoduler over totalt fire dager.

Dette vil vi gjøre i fremtiden:

  • Fortsette å utvikle våre helseprogram i tett samarbeid med raseklubbene, som har forvaltningsansvaret for de ulike rasene og har den beste oversikten over populasjonsstatus og evt utfordringer.  
  • Utrede og ta i bruk flere moderne, databaserte avlsverktøy. 
  • Fortløpende vurdere om det er nødvendig mer flere overordnede retningslinjer fra NKKs side. 
  • Samarbeide nært med andre lands kennelklubber og internasjonale organisasjoner, for å skaffe til veie mest mulig data over de ulike populasjoner på verdensbasis, og dermed utnytte en optimal bredde i avlen. 

Dette kan vi ikke gjøre:

  • Automatisk utelukke alle hunder som har en diagnose fra avl. En diagnose – eller et screeningsresultat – vil ikke nødvendigvis påvirke hundens livskvalitet eller livslengde. Det er svært viktig å beholde en genetisk variasjon i en rase. Hard seleksjon på grunnlag av en enkeltstående diagnose vil kunne redusere den genetiske variasjon i en rase, som igjen kan åpne for nye, alvorligere problemer. Kun klinisk friske hunder skal benyttes i avl, men dette ansvaret må tillegges oppdretter, som er den som har en daglig kontakt med hunden. En hund kan være klinisk frisk selv om den feiler på en DNA-test eller får påvist en lett grad av HD. 
  • Vedta alt for strenge eller inngripende avlsrestriksjoner. Dette kan medføre at det store flertall av oppdrettere velger å avle utenfor NKK, noe erfaringer fra utlandet viser ofte skjer. En balansegang er nødvendig. NKK er av den oppfatning at det er viktigere å vite mest mulig om en størst mulig populasjon, fremfor å utelukke enhver hund med en kjent tilstand/diagnose.

 

Påstand: NKK griper ikke inn overfor useriøse oppdrettere

NKK griper inn der vi har evne og mulighet til å gjøre det.

Dette har vi gjort:

  • Innført restriksjoner for hvor mange kull en tispe kan ha, hvor hyppig hun kan ha dem, og minimums- og maksimumsalder for hvor gammel hun kan være når hun benyttes i avl. Oppdrettere som bryter denne regelen, må betale et administrasjonsgebyr på flere tusen kroner. 
  • I grove eller gjentakende tilfeller vil ikke valpene blir registrert, eller oppdretter kan miste muligheten til å registrere valper. 
  • Nekte folk medlemskap i organisasjonen eller nekte å registrere valper når det finnes kvalitetssikret dokumentasjon på at våre etiske retningslinjer eller dyrevernloven er brutt. 
  • Sørge for best og mest mulig korrekt informasjon til potensielle valpekjøpere, og oppfordre folk til å være kritiske og nøye før de kjøper hund.

Dette skal vi gjøre i fremtiden:

  • Fortsette å informere kommende hundeeiere om hvilke undersøkelser de selv bør gjøre før de kjøper valp, og hva som er de tydelige faresignalene. Insistere på at det brukes skriftlige kjøpeavtaler, f.eks. basert på NKKs kjøpeavtale med veileder.
  • Samarbeide med raseklubbene for å kartlegge uetisk avl.
  • Vurdere om raseklubbenes avlsanbefalinger og -retningslinjer, som i de fleste tilfeller er mye mer inngripende enn det som kreves for registrering i NKK, i større grad skal influere på mulighetene for å få valper registrert i NKK. 
  • Overvåke utviklingen og i nært samarbeid med veterinærer og genetikere vurdere eventuelle tiltak.

Dette kan vi ikke gjøre:

  • Inspisere forholdene hos den enkelte oppdretter. NKK er en frivillig organisasjon, og har ingen politi- eller inspeksjonsmyndighet. Det ansvaret tilligger Mattilsynet. 
  • Gå inn i tvister mellom oppdretter og valpekjøper. Det tilligger lovverket (kjøpsloven) og forbrukerorganisasjonene. 
  • Sette kravene så høyt at de fleste velger å avle på uregistrerte hunder, noe som ville gjøre at det ikke finnes kontroll med eller oversikt over store deler av populasjonen. Erfaringer fra andre land i Europa, hvor kennelklubbene har innført inngripende detaljerte regler, viser at denne faren er reell.

 

Påstand: Alle rasehunder syke og innavlet

Fakta:

  • Alle rasehunder er ikke syke og innavlet. Det finnes over 200 raser i Norge. De aller fleste rasehunder er sunne, friske og lever lange liv med god livskvalitet. Det er grundig dokumentert. Men i likhet med alle andre levende skapninger, forekommer det genetiske sykdommer og svakheter også hos hunder. I mange tilfeller behøves det undersøkelser, avlsprogram og restriksjoner for å unngå disse lidelsene og å unngå sykdom.
  • Det finnes raser som har så små populasjoner at det er vanskelig å unngå medfødte defekter eller å få høy nok genetisk variasjon. Når det gjelder norske hunderaser, har NKK myndighet til – og har iverksatt – innkrysningsavl for å hjelpe på denne situasjonen. Når det gjelder hunderaser med andre opprinnelsesland, er NKK tilknyttet et internasjonalt samarbeid som gjør at myndigheten til å krysse andre raser tilligger deres hjemland. NKK kan dermed liten mulighet til å bedrive krysningsavl kun for norske forhold. 
  • Det er viktig å forstå at hundeavl og hundesport er en verdensomspennende virksomhet. Det er ikke slik at Norge har et eget, lukket system. Etter at karantenekravet bortfalt i 1994, har kjøp og salg av hunder samt innhenting av avlsmateriale over landegrensene, blitt like vanlig som å kjøpe eller avle på norske hunder. Dramatisk inngripen som å forby avl og enkelte raser i Norge, har liten eller ingen innvirkning på rasenes helse og velferd på internasjonal basis. 

 

Påstand: Blandingshunder er mye friskere enn rasehunder

Fakta:

Det finnes lite forskning eller dokumenterte fakta som underbygger denne påstanden. Det finnes enkelteksempler på både rasehunder og blandingshunder som har svært korte eller svært lange liv, og som får genetiske sykdommer. Men det er først og fremst rasehunder som systematisk blir undersøkt for arvelige sykdommer. Dermed finnes det massevis dokumentasjon på at det finnes syke rasehunder, men nesten ingen dokumentasjon på at det finnes syke (eller friskere) blandingshunder. Det betyr ikke at sykdom blant blandingshunder ikke forekommer, men at den ikke blir dokumentert eller samlet i noen oversikt.


Påstand: Bare utseendet teller ved rasehundavl

Fakta:

Nei, det er fullstendig feil. De to aller viktigste prioriteringer for ansvarlige hundeoppdrettere er hundens mentalitet og helse. Deretter følger alle andre kriterier. Men det er et faktum at form følger funksjon – det vil si at hunder har bygningsmessige trekk, som størrelse, proporsjoner og pels tilpasset den jobben de opprinnelig skulle gjøre. Det gjør at utseendemessige trekk også fungerer som identitetsmarkør – det vil si at rasene med et øyenkast kan gjenkjennes som et eksemplar av den aktuelle rase. 

Hva har vi gjort?

  • NKKs ulike raseklubber er tillagt forvaltningsansvaret for den ulike rase. Klubbene er pålagt av NKK å utvikle en tilpasset avlsstrategi for hver enkelt rase (RAS), da ulike raser har ulike utfordringer, både hva helse og anatomi angår. Klubbene fastsetter hvilke avlsanbefalinger som skal gjelde for avlsdyr i den enkelte rase. Klubbene fremmer forslag til NKK om eventuelle helsekrav som må oppfylles av foreldredyrene for at avkom skal kunne registreres i NKKs register. Som oftest har raseklubbene strengere krav til hva som kreves for at valper skal kunne formidles via den enkelte raseklubb, enn hva som kreves for formell registrering i NKK. Dette fordi NKK har et overordnet ansvar for at kravene ikke blir så strenge at en for stor del av populasjonen utelukkes fra avl.
  • Utdannet og skolert eksteriørdommere som dømmer på hundeutstilling. Dommere har store kunnskaper om anatomi, bevegelseslære, hunders bruksområde og mentalitet. De siste 15 år har stadig større vekt blitt lagt på sunnhet og evne til å vurdere uheldige, overdrevne anatomiske trekk. Hunder med tydelige usunnheter tildeles ikke høye premier på utstilling, i motsetning til hva som påstås i mange ulike fora.

Hva skal vi gjøre i fremtiden?

  • Fortsette og utvikle det tette samarbeidet med raseklubbene, og tilby nye avlsverktøy når de blir tilgjengelige. 
  • Fortsette å avkrefte denne seiglivede påstanden, og drive opplysningsarbeid om hva hundeutstillinger egentlig handler om. 
  • Fortsette å vektlegge sunnhet og bekjempe overdrevne og usunne anatomiske trekk ved bedømming på hundeutstilling. Arbeide for dette også internasjonalt gjennom å delta og gjøre vår stemme hørt i internasjonale fora.