I den resterende del av sitt innledningsforedrag gikk Feinberg og advokat Anne-Sofie Stigum, som også representerer DBN, i detalj gjennom de ulike lidelsene de hevder cavalier og engelsk bulldog er kjent for, og også historikken omkring kritikk mot innavl og ekstremavl. De mente å kunne påvise at situasjonen ikke hadde bedret seg på det helsemessige området i løpet av de siste 60 år, til tross for tiltak som har vært vedtatt og igangsatt. Hovedkonklusjonen deres er at det ikke lar seg gjøre å avle seg ut av problemene på annen måte enn ved kryssavl.

Partsforklaring fra NKK

Norsk Kennel Klub ved HS-leder Tom Øystein Martinsen var først ute i partsforklaringene.

Han opplyste at NKK bruker veterinær kompetanse i sitt arbeid, har 5 veterinærer ansatt, og bistår klubber i forvaltningen av de ulike raser. Men Norsk Kennel Klub eier ingen hunder eller er direkte involvert i avlsarbeid, annet enn som rådgiver og pådriver. 

Tom Martinsen påpekte at NKK tenker helhetlig, og har som overordnet mål at hundene skal være friske, og fungere i dagens samfunn. Det medfører tidvis at man må konsentrere seg om en utfordring av gangen, og ikke prøve å «fikse» alt på én gang. 

- Vi har en vitenskapelig og helsemessig tilnærming til hundeavl. Det har aldri vært tilgjengelig så mye formell kompetanse som nå. Fokuset på helse har aldri vært større. Vi ønsker friske hunder, forsikret Martinsen.

Han hevdet at utviklingen viser mange positive trekk. De ulike raseklubbene tar ansvar. De nordiske kennelklubbene samarbeider tett, og har lagt lista høyt. De nordiske reglene for avl og sunnhet er best i Europa og verden. BOAS-prosjektet er et pionerprosjekt. 

- Vi søker hele tiden ny kunnskap, og endrer regler og tiltak på grunnlag av dette, understreket han.

Advokat Feinberg spurte om tiltakene hadde hatt noen målbar effekt på f.eks. BOAS-syndromet.

Martinsen svarte at det sterke fokus som har vært på pusteproblemer de siste årene, nok hadde ført til forbedringer. Den systematiske BOAS-testingen har foregått i kort tid, men bør være et redskap til å kunne dokumentere målbare endringer i løpet av kort tid. 

Partsforklaring fra Norsk Bulldog Klubb

Christian Holen, nestleder/fungerende leder i Norsk Bulldog klubb, avla partsforklaring på vegne av klubben.

Han redegjorde for klubbens organisering, og hvordan helsearbeidet er lagt opp. Klubben satte i 2015 i gang et opplegg med belastningstester for å måle pulsfrekvensen hos bulldog under anstrengelse. Men dette ble avløst av BOAS-gradering i 2019, som er et bedre vitenskapelig verktøy. Klubbens sunnhetsutvalg gjennomfører også helseundersøkelser, som skaffer bakgrunnsinformasjon for utarbeidelse av ulike tiltak.

Holen uttalte seg også om rasebeskrivelsen, og tilbakeviste at denne fremelsker ekstreme hunder. Han påpekte at beskrivelsen innledningsvis nevner hele seks punkter med relevans til helse, hvor det blant annet slås fast at overdrivelser og trekk som disponerer for pusteproblemer, er sterkt uønsket. Det stemmer at eiere og oppdrettere vil at en engelsk bulldog skal se ut som et eksemplar av rasen, men detaljer er uviktige, og helse går foran utseende. Han nevnte også at det er strenge retningslinjer for å unngå keisersnitt ved fødsel, og at klubben legger mye arbeid i å utdanne og veilede oppdretterne. 

Han var også helt klar på spørsmål om hvorfor innkrysning av annen rase er uaktuell politikk:
- Fordi det er tidkrevende, både å finne passende hunder å krysse, og å evaluere avkommet og krysse tilbake. Gjennom BOAS-testing ser vi resultat mye raskere. Vi har straks annen generasjon hunder klare til BOAS-testing. Da vil vi kunne dokumentere fremgang.

Han var også klar på at om klubben og oppdretterne blir dømt i lagmannsretten, vil alt arbeid legges ned. Det er ikke aktuelt å drive avlsarbeid på hunder fra utlandet. Da vil alle bulldoger i Norge være importerte hunder som man ikke har noen helsemessig kontroll med.

Partsforklaring fra Norsk Cavalierklubb

Aud Schønning holdt partsinnlegg for Norsk Cavalierklubb.

Hun redegjorde for klubbens arbeid med ulike helseutfordringer. Man har prioritert arbeidet med hjertesykdom, og arbeidet er trappet opp etter at NKK i 2018 kom med en del innspill til klubben. Nå blir ingen hunder satt i avl før de er minimum tre år gamle. Da vil alvorlige tilfeller av ulike lidelser være synlige, slik at man kan unngå å bruke disse hundene. Det er også obligatorisk å hjerteundersøke hunder som skal brukes i avl.

Schønning gjorde det også klart at det er vanskelig å godta det bildet av oppdrettere og hundene som Dyrebeskyttelsen skaper. 
- Her er det umulig å kjenne seg igjen, konstaterte hun.

På spørsmål fra advokat Feinberg redegjorde hun også for hvordan man diagnostiser de to nevrologiske lidelsene hos rasen. En del hunder ble MR-scannet for noen år tilbake, og blant de hundene som fikk påvist lidelsen var mange i slekt, og lot seg eliminere fra avlen ganske greit. I Finland har man fått til en systematisk MR-scanning av et større antall hunder ved hjelp av økonomisk støtte. Det kan også gjennomføres i Norge om det finnes midler. 

Partsforklaringer fra oppdretterne

To av de saksøkte oppdretterne, Lena Haugland (engelsk bulldog) og Liv Anne Klubben (cavalier), fikk også unnagjort sine partsforklaringer.

Begge kunne fortelle om grundige vurderinger og helsetestinger i forbindelse med sitt oppdrett. Helse, gemytt og funksjonalitet ble fremhevet som det viktigste.

Partsforklaring fra Dyrebeskyttelsen Norge

Dagen ble avsluttet ved at daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset, hadde partsforklaring.

På spørsmål om hvorfor man hadde valgt akkurat disse to rasene til søksmålet, svarte hun at cavalier var i en særklasse med sine problemer, men at bulldog var en av flere raser som var vurdert. Hun uttrykte at selve problemstillingen ikke er egnet for domstolene, men hevdet man ikke hadde vunnet gehør for sin løsning med krysningsavl/rotasjonsavl noe annet sted.

Hun definerte krysningsavl som å bruke en hannhund fra en frisk rase, men hadde ikke noen klare formeninger om hvem som skulle ta ansvaret for en slik krysningsavl. 
- Det er ikke viktig for meg hvem som gjør det, sa Roaldset. 

Ankesakens plan for onsdag

Onsdag skal åtte ulike sakkyndige uttale seg i saken. Det er veterinærer, genetikere og forskere.

Møtende fra NKK administrasjonen og pressekontakt

Fra NKK administrasjonen vil flere fra helse-, organisasjons- og kommunikasjonsavdelingene være til stede som publikum under rettsbehandlingen. Det vil derfor være noe begrenset tilgjengelighet på tjenester fra disse avdelingene denne uken.

Talspersoner overfor presse og media på vegne av alle ankende parter er:
Anne Livø Buvik, kommunikasjonsrådgiver NKK
Cecilie Holgersen, avdelingsleder kommunikasjon NKK

www.nkk.no/presse