Men før Knævelsrud slapp til, som det siste sakkyndigvitnet før advokatene begynte på sine sluttprosedyrer, var det duket for tre andre sakkyndige. De to første omtalte spesifikt reproduksjon hos hund.

Fødselsproblematikk

Veterinær Astrid Indrebø, ekspert på obstetrikk (vitenskapen om fødsel) og tidligere veterinær fagsjef i Norsk Kennel Klub var første sakkyndige vitne denne dagen. 

Indrebø innledet med å understreke at det å føde er en naturlig oppgave for alle dyr, også hund. Samtidig er det definitivt en forskjell innen ulike raser med hensyn til hvilke hunder som klarer å føde uten hjelp. Norsk Kennel Klub (NKK) er en av meget få kennelklubber i verden som forlanger å opplysninger ved registrering om hvorvidt valpene er naturlig født, eller om tispa er forløst ved keisersnitt. Dermed har man mye statistikk på dette i den norske populasjonen. En av de rasene som ofte må gjennomgå keisersnitt, er berner sennenhund, som ikke kan sies å være en ekstrem rase. Blant de kortskallede rasene har f.eks. mops en frekvens på 17 prosent på keisersnitt, noe som er lavere enn f.eks. labrador retriever. For engelsk bulldog er det vanskelig å få presise tall, da en stor del av valpene blir forløst med planlagte keisersnitt, og følgelig ikke får prøve å føde selv.

Ifølge Indrebø er en del av problemet at det har festet seg en forestilling, hos både oppdrettere og veterinærer, om at bulldoger ikke kan føde selv. Derfor foretrekker mange å planlegge keisersnitt før fødselen starter. - Skal vi få en større prosent selvfødende hunder, må de få sjansen til å forsøke, understreket Indrebø. 

Hun påpekte at overvekt og dårlig kondisjon ser ut til å være en stor risikofaktor ved fødsel. 

Det er ellers en vanlig påstand at bulldogvalpenes hoder er for store og bekkenet til tispa for trangt for naturlig fødsel. Forskning gjort i Norge underbygger ikke denne teorien. Ved målinger har det vist seg at bekkenet var helt likt utformet for tisper som fødte normalt og de som ikke gjorde det.

Dyrebeskyttelsens advokat ville vite om det var en sammenheng mellom BOAS-syndromet (pustevanskeligheter) og problemer ved fødsel. Indrebø bekreftet at en hund med pusteproblemer ville kunne få vanskeligheter under en fødsel, men påpekte samtidig at hvis man avlet på hunder som ikke hadde BOAS-problemer, avlet man samtidig i retning av naturlig fødende hunder.

Inseminering vanlig

Veterinær Ragnar Thomassen var neste sakkyndige vitne. Han er ekspert på reproduksjon hos dyr, først og fremst hunder, og driver en reproduksjonsklinikk i Oslo. 

Thomassen redegjorde for prosedyrer innen uttak av sæd og inseminering. Ingen av disse prosedyrene medfører ubehag eller smerter hos dyrene. Inseminering er den vanligste formen for befruktning i avl av produksjonsdyr, f.eks. foregår 95 % av befruktning hos storfe på den måten.

Mye av insemineringen foregår med frossen sæd, enten importert fra utlandet, eller som er lagret i sædbanken. Dette gjør det mulig å få bredde i avlen ved å hente genmateriale fra andre land, samt å bruke sæd fra hannhunder som for lengst er døde. 

Thomassen ble spurt om grunnen til at det er også er en del inseminering med fersk sæd. Han listet opp en rekke grunner: Ung og uerfaren hannhund, korte «vinduer» hvor det er mulig å få paret tispa, skade på hannhunden som vanskeliggjorde paring, eller smittevernhensyn som gjorde at de to hundene ikke skulle møtes fysisk. Han gjennomfører få insemineringer på engelsk bulldog, rasen som oftest blir inseminert er labrador retriever.

Skjønner hundeeierne hvordan hunden deres har det?

Rowena Packer er en engelsk biolog og forsker. Hun gjennomgikk engasjert flere forskningsprosjekter hun hadde deltatt i, blant annet i samarbeid med veterinærer. 

I sitt vitnemål fremholdt hun at korte snutepartier i seg selv er en risiko for BOAS, i motsetning til hva veterinær og professor Jane Ladlow sa i sitt vitnemål onsdag. Hun hevdet også at selv hunder med BOAS grad 1 har en dårlig livskvalitet, og at bulldog var overrepresentert også når det gjelder flere generelle lidelser man finner hos hund.

Packer var også opptatt av menneskelig psykologi og hvordan eierne selv oppfatter sine hunders helsetilstand. Hun mente å kunne påvise at få eiere oppfatter det dersom hundene deres er syke og lider, og at de avskriver pusteproblemer som «normale for rasen». På spørsmål fra NKKs advokat Anette Fjeld innrømte hun imidlertid at det trolig er mange oppdrettere som kan vurdere hundenes pusteevne, og dermed bare tar med seg de friskeste til BOAS-gradering. 

Angående fødselsproblematikken hos bulldog hevdet hun at det er en form for «russisk rulett» å la en bulldogtispe føde selv, og at et keisersnitt etter hennes oppfatning er en meget stor belastning for en hund.

Ny avlsforskrift på vei

Ankesakens siste vitne var seksjonsleder for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud. 
Knævelsrud redegjorde innledningsvis for Mattilsynets rolle: Det organ som skal foreslå regler og forskrifter, som Landbruks- og Matdepartementet så skal fastsette. Mattilsynet foretar inspeksjoner, og treffer, om nødvendig, vedtak om tiltak i enkeltsaker. Videre driver de med veiledning og kommunikasjon.

Mattilsynet har under utarbeidelse en ny forskrift om avl av hund. Forskriften blir trolig sendt på høring i høst eller vinter. I avlsforskriften har man ikke lagt opp til tiltak for bestemte, navngitte hunderaser.

Knævelsrud redegjorde for hvorfor de ikke gjør det:
- Vi ønsker en forskrift som skal dekke all avl av hund, uavhengig av om det er rasehunder eller blandingshunder, og uavhengig av om oppdretteren er tilknyttet en organisasjon eller ikke.  I dag er det bare for en oppdretter å melde seg ut av raseklubben om man synes avlsreglene er for strenge, og avle videre utenfor. Også blandingshunder og uregistrerte hunder kan ha sykdommer og defekter. Derfor må vurderingene gjøres på individnivå, med den enkelte hund og enkelte oppdretter, ikke på rasenivå, påpekte hun.

I den nye forskriften blir det krav om å registrere seg som oppdretter. Man må også ha en avlsplan, selv om man ikke er tilsluttet en raseklubb eller avlsorganisasjon. 

Paragraf 25 i dyrevelferdsloven, som var den som ble lagt til grunn for dommen mot Norsk Kennel Klub og de andre saksøkte i tingretten, omtalte Knævelsrud som både for streng og for uklar. 

- Det er nødvendig å utdype nærmere hvor grensen går. Hvis det blir forbud mot all avl som medfører den minste risiko for sykdom eller lidelse, blir det ikke mulig å drive dyreavl i det hele tatt. Da blir det heller ikke lovlig å drive krysningsavl, slik man har uttrykt ønske om. Det er umulig å garantere at ikke defekter kan oppstå, understreket hun.

Raseforbud avvises
Knævelsrud viste til at raseforbud ved flere anledninger har vært vurdert, men har blitt avvist som et feilspor. Klart definerte egenskaper er viktigere enn hundens rase. 

Forbudet mot farlige raser, som finnes i hundeloven, har ved mange anledninger skapt store problemer for forvaltningen. 

For at en hund skal kunne sies å være av en bestemt rase, må det være objektive, målbare kriterier. De er sjelden til stede. - Det må en grundig konsekvensutredning til om det skal vedtas raseforbud, understreket Knævelsrud.

Hun uttrykte også bekymring for at en raseforbud i Norge kunne føre til økt import av hunder fra andre land med dårligere dyrevelferd, slik man har sett i en rekke mindre hunderaser de siste årene. For rasene i seg selv blir neppe forbudt, bare å avle dem. Og hva skal skje om det oppdages ulovlig avlede hunder? Skal hundene avlives? Hun minnet om at det i en årrekke var forbudt å eie eksotiske dyr i Norge, som slanger, firfisler etc. Likevel antok Mattilsynet at det fantes minst 100.000 slike ulovlige dyr i Norge under hele perioden, til forbudet ble opphevet for noen år siden. Forbudet medførte altså ikke at dyrene forsvant.

Klar plassering av ansvaret
Mattilsynet mener grundige forskrifter som legger et klart ansvar hos oppdrettere og veterinærer vil være et mer gjennomførbart og effektivt virkemiddel for å forbedre hunders helse, også hos de aktuelle rasene. Knævelsrud var helt tydelig på at det er nødvendig å adressere de helseproblemene som finnes i dag.

DBNs advokat Feinberg var opptatt av de inspeksjonene Mattilsynet hadde gjennomført hjemme hos oppdrettere av bl.a. engelsk bulldog i 2018. Her ble det ikke gjort vedtak eller iverksatt noen tiltak i etterkant. Han leste fra rapportene, og spurte gjentatte ganger om det var akseptabelt at et par av hundene hadde snorkelyder når de ble opphisset eller sov. Knævelsrud mente at lyder i seg selv ikke fortalte om dårlig dyrevelferd når hundene ellers var aktive og livlige.

Feinberg spurte også om Mattilsynet på noen tidspunkt hadde vurdert å intervenere i rettsaken mellom DBN og NKK med flere. Til det svarte Knævelsrud klart nei.

Tid for prosedyrer

Etter dagens siste vitne startet NKK, raseklubbene og oppdretternes advokat Anette Fjeld sin prosedyre. Hun fortsetter fredag, før Dyrebeskyttelsens advokat holder sin prosedyre. Begge prosedyrer dekkes samlet i morgendagens nyhetsbrev.