Norsk Kennel Klub skal få prøve sin sak på nytt i lagmannsretten, etter at organisasjonen, to raseklubber og seks oppdrettere i januar i år ble dømt for brudd på dyrevelferdsloven av tingretten. NKK ser positivt på at saken nå kommer opp på nytt.

– Det er viktig for oss å få fastslått at vi ikke oppfordrer til uansvarlig avl. Det er helt feil. Norsk Kennel Klub står for ansvarlig raseavl, og våre medlemmer og vi som organisasjon har lagt ned enormt med ressurser for å bedre hunders helse de siste tiår. For oss er det også klart at dommen, om den blir stående, ikke vil gagne de aktuelle hunderasene. Tvert imot – det vil åpne for et marked uten kontroll og system, sier leder i NKK, Tom Øystein Marthinsen.

Det var Dyrebeskyttelsen som i fjor saksøkte NKK, to raseklubber og seks oppdrettere av rasene cavalier king charles spaniel og engelsk bulldog med påstand om at avl av disse rasene var i strid med dyrevelferdsloven. Dette med henvisning til arvelige sykdommer og disposisjon for disse som er kjent i rasene, samt fødselsproblemer hos engelsk bulldog, en problemstilling som har vært kjent i rasen i årtier.

– Nettopp fordi disse problemene har vært kjent for oss gjennom systematisk kartlegging, har vi arbeidet lenge med å redusere dem. Arbeidet har foregått i flere år i nært samarbeid med ansvarlige oppdrettere og raseklubbene, som har forvaltningsansvaret for rasene. Og statistikken viser at arbeidet gir resultater. Vi har en økende oppslutning om tiltak, og har tatt i bruk nye, vitenskapelige metoder for å få bukt med blant annet pusteproblematikk hos både bulldog og andre raser, sier Marthinsen.

Han uttrykker skuffelse og forbauselse over at Dyrebeskyttelsen valgte å gå til angrep på Norsk Kennel Klub i sitt arbeid for å bedre hundevelferden.

– Det er et paradoks at vi må bruke store ressurser på to rettssaker som vi i stedet kunne ha brukt på tiltak som i praksis gagner hundehelsen. Både vi og Dyrebeskyttelsen har et felles mål: Friske og funksjonelle hunder, som kan leve et normalt liv med normal livslengde. Men vi er åpenbart uenige både om hva som er utgangspunktet, og hva som er den beste veien for å nå målet. Det hadde vært mer nyttig og konstruktivt med et samarbeid i stedet for å møtes i retten, tilføyer Marthinsen.

NKK kan også dokumentere at Dyrebeskyttelsen aktivt har arbeidet for å stoppe et av NKKs store helseprosjekter, nemlig BOAS-prosjektet hvor hensikten er å undersøke, registrere og fastslå alvorlighetsgraden av pusteproblemer hos kortskallede hunderaser. Veterinærer som er utdannet til å gjøre disse testene, har fått henvendelser fra Dyrebeskyttelsen med sterke oppfordringer om å boikotte testprogrammet.

– Dette oppfatter vi som sabotasje av vår innsats for å bedre hunders helse, uten noe annet grunnlag enn at Dyrebeskyttelsen ikke ser ut til å ville godta at disse rasene i det hele tatt skal eksistere, selv om et flertall av individene er friske og funksjonelle. Vi håper en ny runde i retten på en bedre måte skal kunne tydeliggjøre hva som er dagens ståsted, hva vi har gjort så langt for å bedre helsen hos disse rasene, og at et avlsforbud ikke er veien å gå. Rasene vil jo fortsatt være mulige å eie i Norge, og om disse hundene ikke kan avles her i kontrollerte former etter helsetestede, registrerte foreldre, slår vi døren på vidt gap for useriøse importører og selgere. Vi kan jo nevne at vårt naboland Sverige ikke har planer om noe avlsforbud, slik at Norge i så fall blir alene i Norden om dette, sier Tom Marthinsen.

Norsk Kennel Klub er ikke uenige med Dyrebeskyttelsen om at de to nevnte rasene, og også en rekke andre, har helsemessige utfordringer. Men det finnes et flertall friske, velfungerende hunder man kan avle videre på. NKK er også villige til å diskutere løsninger som kontrollerte krysningsprosjekter, om det skulle vise seg å være en farbar vei.

– Det er mange veier til målet, og vi besitter ressurser, kunnskap og over 120 år med erfaring. Vi er ikke problemet, vi er nøkkelen til løsningen for bedre hundeavl. Men da må vi bli lyttet til, og man må være villig til å nyttiggjøre seg kunnskapen og kompetansen vi sitter på, avslutter Tom Marthinsen. 

Ankesaken er berammet til 19. september.