Tekst: Anne L. Buvik, kommunikasjonsrådgiver i NKK

I sitt tilsvar vedgikk Dyrebeskyttelsen Norges advokat, Emanuel Feinberg, at Dyrebeskyttelsen også jobbet politisk for å nå sine mål, men så ikke noen motsetning mellom å jobbe både juridisk og politisk.

Men før advokatene kom til sine sluttreplikker fortsatte advokat Feinberg sitt innlegg som han påbegynte i går. Han fullførte sin utredning omkring paragraf 25 i Dyrevelferdsloven og hvordan den kunne anvendes, og konkluderte med at den også var anvendelig på rasenivå. 

Trakk undersøkelser i tvil

Deretter gikk Feinberg igjennom bevisene omkring helseutfordringene for cavalier og engelsk bulldog. Han viste til en rekke studier fra utlandet, og hevdet at populasjonene og de ulike helseutfordringene ikke var annerledes i Norge enn i utlandet, og at studiene derfor var relevante. Men han brukte også den rasespesifikke avlsstrategien (RAS) fra Norsk Bulldogklubb som underlag for å dokumentere kjente lidelser i rasen. Rettens administrator påpekte da at dette dokumentet var fra 2018, mens det i mellomtiden er innført et regime med BOAS-test og skjerpede krav til avlsdyr.

I løpet av 2023 har Norsk Cavalierklubb gjennomført et prosjekt med scanning av i alt 89 cavalierer i Norge for å kunne fastslå utbredelsen av de to største helseproblemene, som er relatert til hjerne og ryggmarg. Scanningen har vist at det er få av de skannede hundene i Norge som har alvorlige grader. Advokat Feinberg viste til at deres fagekspert, engelske Clare Rushbridge, har trukket resultatene i tvil, til tross for at de er avlest av en internasjonalt anerkjent ekspert.

Han nevnte også andre helseutfordringer hos cavalier, som hjertelidelse og øyenproblemer, og mente at disse totalt sett gir rasen så store helseutfordringer at det ikke er forsvarlig å avle videre på den. Dette spesielt fordi rasen ikke kan sies å ha noen nytteverdi. Men kryssavl med en annen rase kan være akseptabelt.

En nullvisjon?

Advokat Feinberg gikk også grundig igjennom forhold omkring helsen til engelsk bulldog, og mente pusteproblemene (BOAS) til rasen var lenket til anatomi og skallens utforming. Derfor kunne man ikke få noen stabil endring i frekvensen og alvorlighetsgraden av BOAS-selv om man tester og selekterer vekk hunder med alvorlig grad. Også her framholdt han at Dyrebeskyttelses eksperter fremhevet kryssavl som eneste mulighet, om man i det hele tatt skal bevare rasen, som også ble omtalt som å være uten nytteverdi.

Det har, i løpet av rettsaken flere ganger vært diskutert hvor stor prosent av en populasjon som kan ha en bestemt lidelse uten at det skal omtales som «uakseptabelt». Lagmannsrettens dom, som fastslo at avl av cavalier er forbudt, kom til den konklusjon at 15 prosent var uakseptabelt. I sitt innlegg om BOAS hos bulldog omtalte Feinberg at 5 prosent med BOAS grad 3 hos engelsk bulldog var uakseptabelt.

Rettens formann spurte da om Dyrebeskyttelsen mente at kun null prosent var akseptabelt. Feinberg påtok seg ikke å svare presist på vegne av Dyrebeskyttelsen, men mente «en liten prosent» eller «på nivå med det normale i andre raser» kunne være godtagbart.

Har ikke fått gjennomslag

Etter at Feinbergs innlegg var over, fikk NKKs advokat Anette Fjeld ordet til en halvtimes replikk. Hun hevdet at søksmålet fra Dyrebeskyttelsen er politisk, ikke juridisk fundert. Hun viste til at Dyrebeskyttelsen har forsøkt å få gjennomslag for sitt syn både politisk (i departementet) og hos forvaltningen (Mattilsynet) uten å lykkes, og at man derfor går til domstolen. Videre er det forvaltningen, ikke domstolen, som er korrekt instans til å vurdere og avgjøre spørsmål om hundeavl og helseutfordringer. Hun viste der til utsagn både fra Mattilsynet og Landbruks- og Matdepartementet, samt juridiske betenkninger omkring forholdet mellom domstolene og forvaltningen. Hun argumenterte også for at paragraf 25 i Dyrevelferdsloven ikke er ment anvendt på rasenivå, men på individnivå.

Advokat Fjeld imøtegikk en del av Feinbergs påstander om de to rasene, og påpekte mangel på logikk når man ønsker forbud mot å avle en rase på den ene side, og ønske om å bruke den i et kryssavlsprosjekt på den andre side. Videre er det viktig å vurdere rasene i nåtid – da er rapporter og undersøkelser som er ti til tjue år gamle et dårlig grunnlag. Dessuten er det allerede vedtatt å sette i gang et kryssavlsprosjekt parallelt med dagens avl for rasen cavalier. 

Feinberg fikk avslutte med å kommentere Fjelds replikk (duplikk). Han fremholdt at avlen av de to rasene hadde gått for langt, det var ikke lenger mulig å reversere den gjennom å avle på friske dyr. Han mente også at Dyrebeskyttelsens materiale var reelle studier, mens motpartens materiale var mer tilfeldige data. Det foreslåtte krysningsprosjektet til cavalierklubben ser Dyrebeskyttelsen positivt på, men mente likevel man ikke kunne avle videre på rasen parallelt. 

Saken ble avsluttet ved at partene fremmet krav om sakskostnader.