Påstander:

 

Påstand: NKK bestemmer over norsk hundeavl

Fakta: NKK bestemmer i liten grad over norsk hundeavl.

  • NKK er en frivillig organisasjon med ca. 120.000 medlemskap, som er medlemmer i organisasjonen gjennom NKKs over 200 medlemsklubber. Modellen er sammenlignbar med Norges Idrettsforbund og deres særforbund. Det er ikke obligatorisk, verken for hundeeiere eller hundeoppdrettere, å være medlem i NKK-tilknyttede klubber, eller å registrere valper i NKKs register.
  • NKK er ingen offentlig institusjon, eller har noen formell tilknytning til myndighetene. NKK mottar ingen offentlig støtte.
  • NKK ledes av et hovedstyre, som er valgt av NKKs representantskap. I tillegg har NKK et lønnet sekretariat, som drifter NKKs hunderegister, registrerer helseresultater og organiserer en lang rekke hundeaktiviteter.
  • NKK har kun sanksjonsmuligheter og påvirkningsmulighet overfor de som er medlem i våre klubber og hunder registrert i NKKs register.
  • Mange velger å avle hunder utenfor NKK-systemet. Det gjelder også rasehunder. Syke hunder som blir brakt til veterinær på grunn av medfødte defekter, er ikke alltid en NKK-registrert hund. Men hos veterinær blir den innført i statistikkene som den rasen eieren oppgir. Det gjør at både NKK-registrerte hunder og ikke-registrerte slås sammen i veterinærstatistikkene, noe som gjør dem mangelfulle som bakgrunnsmateriale for NKK i vårt avlsarbeid. 
  • Det finnes også alternative hundeorganisasjoner. Disse er ganske små, men er pr. definisjon likestilte med NKK.

Påstand: NKK gjør ikke noe med usunn hundeavl

Fakta: NKK arbeider aktivt mot usunn hundeavl.

Dette har vi gjort:

  • Vi har en kunnskapsbasert, vitenskapelig tilnærming til de ulike helsemessige utfordringene. NKK begynte å screene og registrere sykdommer og lidelser hos hund allerede på 1960-tallet. Den gangen var det kun hofteleddsdysplasi (først og fremst hos schæfer) som var satsningsområdet. 
  • Denne virksomheten skjøt for alvor fart på 1980-tallet. I dag testes et flertall av raser for ulike lidelser, avhengig av rasens utfordringer og helsetilstand. Testene omfatter hofter, albuer, øyne, kneledd, BOAS (pusteproblemer) samt en lang rekke DNA-tester. Testresultatene, samt alle andre data om hunden, ligger åpent tilgjengelig i vår database DogWeb.
  • NKK har ansatt flere veterinærer og har en egen avdeling som jobber selvstendig med og bistår raseklubbene med helsemessige problemstillinger hos de ulike raser.
  • NKK holder kurs og opplæring for ferske og erfarne oppdrettere. Hundrevis av norske oppdrettere har gått NKKs «Oppdretterskole» som er to kursmoduler. 
  • NKK deltar også i internasjonalt samarbeid med tanke på å kartlegge og løse helseutfordringer. Hundepopulasjonen er internasjonal, og hunder brukes i avl på tvers av landegrenser. Derfor et det nødvendig å ha et bredere nedslagsfelt enn kun det nasjonale.

Dette vil vi gjøre i fremtiden:

  • Fortsette å utvikle våre helseprogram i tett samarbeid med raseklubbene, som har forvaltningsansvaret for de ulike rasene og har den beste oversikten over utfordringer.  
  • Utvikle og ta i bruk nye avlsverktøy. 
  • Fortløpende vurdere om det er nødvendig mer flere overordnede retningslinjer fra NKKs side. 
  • Få på plass også utenlandske helseresultater i vår database når det gjelder importerte hunder og hunder med importerte foreldre.
  • Samarbeide enda nærmere med andre lands kennelklubber og internasjonale organisasjoner, for å skaffe til veie mest mulig data over de ulike populasjoner på verdensbasis, og dermed utnytte en optimal bredde i avlen. 

Dette kan vi ikke gjøre:

  • Vedta alt for strenge eller inngripende avlsrestriksjoner. Dette kan medføre at det store flertall av oppdrettere velger å avle utenfor NKK, noe erfaringer fra utlandet viser kan skje. Den internasjonale kennelklubben FCI har statistikk på hvor stor del av hundepopulasjonen som er registrert i en kennelklubb, og i mange land er denne prosentandelen så lav som 10-15 prosent. I Norge er den pr. i dag ca. 60.
  • Automatisk utelukke alle hunder som har en diagnose fra avl. En diagnose – eller et screeningsresultat – vil ikke nødvendigvis påvirke hundens livskvalitet eller livslengde. Det er svært viktig å beholde en genetisk variasjon i en rase. Hard seleksjon på grunnlag av en enkeltstående diagnose vil kunne redusere den genetiske variasjon i en rase, som igjen kan åpne for nye, alvorligere problemer. Kun klinisk friske hunder skal benyttes i avl, men dette ansvaret må tillegges oppdretter, som er den som har en daglig kontakt med hunden. En hund kan være klinisk frisk selv om den feiler på en DNA-test eller får påvist en lett grad av HD. 

     

Påstand: NKK griper ikke inn overfor useriøse oppdrettere

Fakta: NKK griper inn der vi har evne og mulighet til å gjøre det.

Dette har vi gjort:

  • Innført restriksjoner for hvor mange kull en tispe kan ha, hvor hyppig hun kan ha dem, og minimums- og maksimumsalder for hvor gammel hun kan være når hun benyttes i avl. 
  • I grove eller gjentakende tilfeller vil ikke valpene blir registret, eller oppdretter kan miste muligheten til å registrere valper. 
  • Nekte folk medlemskap i organisasjonen eller nekte å registrere valper når det finnes kvalitetssikret dokumentasjon på at det har forekommet gjentatte brudd på våre etiske retningslinjer eller dyrevernloven er brutt. 
  • Sørge for best og mest mulig korrekt informasjon til potensielle valpekjøpere, og oppfordre folk til å være kritiske og nøye før de kjøper hund.

Dette skal vi gjøre i fremtiden:

  • Fortsette å informere kommende hundeeiere om hvilke undersøkelser de selv bør gjøre før de kjøper valp, og hva som er de tydelige faresignalene. Insistere på at det brukes skriftlige, NKK-godkjente kjøpeavtaler.
  • Samarbeide med raseklubbene for å kartlegge uetisk avl.
  • Vurdere om raseklubbenes avlsanbefalinger, som i de fleste tilfeller er mye mer inngripende enn det som kreves for registrering i NKK, i større grad skal influere på mulighetene for å få valper registrert i NKK. 

Dette kan vi ikke gjøre:

  • Inspisere forholdene hos den enkelte oppdretter. NKK er en frivillig organisasjon, og har ingen inspeksjonsmyndighet. Det ansvaret tilligger Mattilsynet. 
  • Gå inn i tvister mellom oppdretter og valpekjøper. Det tilligger lovverket (kjøpsloven). 
  • Sette kravene så høyt at de fleste velger å avle på uregistrerte hunder, noe som ville gjøre at det ikke finnes kontroll med eller oversikt over store deler av populasjonen. 

 

Påstand: Alle rasehunder er syke og innavlet

Fakta:

  • Det finnes begrenset med dokumentert forskning på hundehelse, men mange raseklubber kjører helseundersøkelser i samarbeid med NKK/NMBU. De viser at langt de fleste rasehunder er sunne, friske og lever normalt lange liv med god livskvalitet. Det svenskbaserte forsikringsselskapet Agria har også mye statistikk, bl.a. over livslengde hos ulike hunderaser, som gir god kunnskap. Alle rasehunder er ikke syke og innavlet. Det finnes over 200 raser i Norge. I likhet med alle andre levende skapninger forekommer det genetiske sykdommer og svakheter også hos hunder. I mange tilfeller behøves det undersøkelser, avlsprogram og restriksjoner for å unngå lidelser og sykdom. Det brukes store ressurser på dette, finansiert av oppdrettere og eiere selv.
  • Det finnes raser som har så små populasjoner at det er vanskelig å unngå medfødte defekter eller å få høy nok genetisk variasjon. Når det gjelder norske hunderaser, har NKK myndighet til – og har iverksatt – innkrysningsavl for å hjelpe på denne situasjonen. Når det gjelder hunderaser med andre opprinnelsesland, er NKK tilknyttet et internasjonalt samarbeid som gjør at myndigheten til å krysse andre raser tilligger deres hjemland. 
  • Hundeavl og hundesport er en verdensomspennende virksomhet. Norge har ikke et eget, lukket system. Tiltak som å forby avl og enkelte raser i Norge, har liten eller ingen innvirkning på rasenes velferd på internasjonal basis. 

 

Påstand: Blandingshunder er mye friskere enn rasehunder

Fakta:

Det finnes lite forskning eller dokumenterte fakta som underbygger denne påstanden.

Det finnes enkelteksempler på både rasehunder og blandingshunder som har svært korte eller svært lange liv, og som får genetiske sykdommer. Men det er først og fremst rasehunder som systematisk blir undersøkt for arvelige sykdommer.

Dermed finnes det massevis dokumentasjon på at det finnes syke rasehunder, men nesten ingen dokumentasjon på at det finnes syke (eller friskere) blandingshunder. Det betyr ikke at sykdom blant blandingshunder ikke forekommer, men at den ikke blir dokumentert eller samlet i noen oversikt.

 

Påstand: Bare utseendet teller ved rasehundavl

Fakta: De to aller viktigste prioriteringer for ansvarlige hundeoppdrettere er hundens mentalitet og helse.

NKK har nylig gjennomført en undersøkelse blant norske oppdrettere som bekrefter dette. Deretter følger alle andre kriterier. Men det er et faktum at form følger funksjon – det vil si at hunder har bygningsmessige trekk, som størrelse, proporsjoner og pels tilpasset den jobben de opprinnelig skulle gjøre. Det gjør at utseendemessige trekk også fungerer som identitetsmarkør – det vil si at rasene med et øyenkast kan gjenkjennes som et eksemplar av den aktuelle rase. 

Hva har vi gjort?

  • NKKs ulike raseklubber er tillagt forvaltningsansvaret for den ulike rase. Klubbene er pålagt av NKK å utvikle en tilpasset avlsstrategi for hver enkelt rase (RAS), da ulike raser har ulike utfordringer, både hva helse og anatomi angår. Klubbene fremmer forslag til NKK om eventuelle helsekrav som må oppfylles av foreldredyrene for at avkom skal kunne registreres i NKKs register. Som oftest har raseklubbene strengere avlsanbefalinger enn hva som kreves for formell registrering i NKK. Dette fordi NKK har et overordnet ansvar for at kravene ikke blir så strenge at en for stor del av populasjonen utelukkes fra registrert, dokumentert avl.
  • Utdannet og skolert eksteriørdommere som dømmer på hundeutstilling. Dommere har store kunnskaper om anatomi, bevegelseslære, hunders bruksområde og mentalitet. De siste 15 år har stadig større vekt blitt lagt på sunnhet og evne til å vurdere uheldige, overdrevne anatomiske trekk. Hunder med tydelige usunnheter skal ikke tildeles høye premier på utstilling, og premiering på utstilling er ikke en godkjenning for avl.

Hva skal vi gjøre i fremtiden?

  • Fortsette og utvikle det tette samarbeidet med raseklubbene, og tilby nye avlsverktøy når de blir tilgjengelige. 
  • Fortsette å vektlegge sunnhet og bekjempe overdrevne og usunne anatomiske trekk ved bedømming på hundeutstilling. Arbeide for dette også internasjonalt.

 

Påstand: Utstilling er en kåring av avlsdyr

Fakta: Hensikten med hundeutstilling er ikke å plukke ut fremtidige avlsdyr. Det er å bedømme resultatet av forrige generasjons avl.

Det er en vesentlig forskjell. På utstilling bedømmes hundens bygning, bevegelsesmønster, kondisjon og temperament. Men man kan ikke si noe om hundens potensial til å føre disse trekkene videre.

  • Hundene som vises, kan imidlertid fortelle noe om deres foreldres evne til å føre sine egenskaper videre.
  • En hundeutstilling er også en arena for å vise frem hunder. I tillegg er det en sosial arena, hvor folk møtes, diskuterer hunder og utveksler kunnskap. Mange hunder stilles ut fordi eieren har glede av å delta i konkurranser. Det stilles ut mange hunder som aldri skal brukes i avl, eller er for gamle til å brukes i avl. 
  • For de fleste rasers vedkomne er det ett eller flere helsekriterier som skal være oppfylt før hunden brukes i avl. Det er dessuten oppdretters ansvar bare å bruke friske, funksjonelle hunder.
  • Det er ikke noe krav at en hund skal være stilt ut eller ha en spesiell premie før den kan brukes i avl og det registreres valper etter den. Også hunder som oppnår lave premier på utstilling, benyttes i avl, da ofte ut fra en helhetlig vurdering.
  • NKKs statistikker viser at kun 46 prosent av de hundene som brukes i avl, har vært vist på en hundeutstilling i løpet av sitt liv. Det er dermed en helt feilaktig påstand at utstillingene «styrer» avlen.