Det er Næringskomiten, hvor Myrli og Vitanza sitter, som har fått ansvaret for å se nærmere på forslaget fra Landbruks- og matdepartementet, og legge frem en innstiling for Stortinget på endringer i hundeloven.

Det er derfor viktig for NKK å møte medlemmer i komiteen og fremme NKKs og våre medlemmers syn.

Blant punktene vi har spilt inn skriftlig og underbygget i møte med Stortingsrepresentantene, er viktigheten av at lovendringene som nå utarbeides faktisk fører frem til en lov som i større grad vektlegger hundeholdets positive sider.

De klare fordelene ved hundehold må fremheves tydeligere enn det som er tilfellet i dag. Et særlig behov for endring ser vi innen følgende områder:

Bedre rettsvern for hund og hundeeier

Det foreslås at politiet selv kan beslutte om hunder skal avlives eller omplasseres. Det er et dramatisk forslag, som vil få urimelige og vilkårlige utslag. NKK mener hundeholder må ha rett til å kreve hundesakkyndig vurdering ved behov. En hundesakkyndig besitter kunnskap og erfaring som politiet selv ikke har, og som følgelig vil kunne gi en faglig og objektiv vurdering. 

Regjeringen foreslår å dekke 70 % av oppstallingskostnadene der hund og eier frikjennes i retten. NKK mener dekningsgraden må være 100 %. Dette er i tråd med alminnelig rettsoppfatning, der uskyldige holdes skadesløse.


Urimelige lokale båndtvangsbestemmelser 

Landbruks- og matdepartementet opplyser selv at mer enn halvparten av kommunenes båndtvangsforskrifter er ulovlige, noe som fører til at hunder frarøves mulighetene til å utøve naturlig atferd. Det er likevel ikke foreslått endringer i loven for å rette opp i den uakseptable situasjonen.   

NKK mener loven bør kreve at statsforvalteren som nøytral part kan kontrollere kommunenes båndtvangbestemmelser før de innføres.  I tillegg bør kommuner som innfører omfattende båndtvangsbestemmelser, kompensere for dette ved å opprette friområder hvor hundene kan løpe løse.   

Regjeringen forslår også å stramme inn reglene for sikring av hund utenfor båndtvangperioden, uten at det er det reelt eller dokumentert behov for det. NKK mener forslaget er for omfattende og at det i for stor grad innskrenker hundens mulighet til å løpe fritt.


Ubegrunnet forbud mot hunderaser

Endringsforslaget legger opp til å videreføre forskrift om hund, med forbud mot en rekke hunderaser, uten at det foreligger dokumentasjon for at enkelte hunder faktisk utgjør en større fare enn andre.   

NKK støtter bestemmelser som har til formål å beskytte samfunnet mot hunder som kan utgjøre en reell fare for mennesker og dyr, men er imot et forskriftsfestet raseforbud hvor enkelte raser ubegrunnet er definert som farligere enn andre. Det er nødvendig med en kunnskapsbasert politikk på dette området.


Bedre tilrettelegging for hundesport og brukshunder 

I Norge driver mange tusen mennesker med hundesport og andre type organisert trening og konkurranse for brukshunder. Det gir store fordeler for samfunnet med slik trening. Samtidig som det bidrar til godt hundehold, lydighet og sikkerhet ved at hunder deltar og trenes på denne typer aktiviteter.  

Dagens lovverk gjør det unødvendig vanskelig å drive med alle disse positive aktivitetene. Kommunen må søkes for hver enkelt trening eller konkurranse for å få dispensasjon fra båndtvangsreglene til trening av sports- og brukshunder. Praksisen hos de forskjellige kommunene varierer i stor grad. NKK mener derfor organisert sportshundtrening og -konkurranse bør ha et generelt fritak på lik linje med jakthundaktiviteter.    

I tillegg mener NKK servicehunder og førerhunder må unntas fra sikringsreglene på generelt grunnlag. Slik loven står i dag er den til hinder for å kunne bruke servicehunder og førerhunder slik de er ment å brukes. Loven både begrenser bruken av hunden, og er til hinder for å opprettholde hundens kompetanse gjennom nødvendig trening.   


Sports- og brukshunder må ikke kategoriseres som farlige

I endringsforslaget legges det opp til at hunder trent gjennom NKKs prøveprogram for IGP skal kategoriseres som «farlige hunder». Dette er en feilslutning. Ingen hunder som trenes i tråd med NKKs prøveprogram og retningslinjer gis opplæring i å angripe eller forsvare seg eller fører mot et menneske, med det formål at hunden skal kunne gjøre skade. Den trenes heller ikke til å skulle kunne utføre dette utenom en trenings- og/eller prøvesituasjon.

Les hele innspillet fra NKK til næringskomiteen, her

Les mer om NKKs arbeid med å endre hundeloven, her