Endelig ny hundelov på plass
30. mai ble en merkedag for hunder og hundeeiere i Norge. Stortinget vedtok da den endelige utgaven av hundeloven, som skal gjelde fremover. Selv om NKK gjerne skulle sett enda noen viktige endringer, er det ikke tvil om at loven er en klar forbedring fra den gamle.
Regjeringen skal i nær fremtid avgjøre fra når den nye loven skal gjelde.
I den nye loven ansvarliggjøres hundeeier i langt større grad enn tidligere. Det er er innført et kompetansekrav for hundeeiere, og politiet har flere muligheter til å ilegge hundeholder straff, hvor det tidligere var hunden som fikk straffen.
Dette er en del av lovens nye fokus på hundens egenverdi. I lovens formålsparagraf står det nå ordrett at: "Hunder har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker", og at hunder skal behandles og bli ivaretatt på en slik måte som tar hensyn til deres natur og beskytter dem mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Krav til kompetanse hos hundeeier
Kompetansekravet som er innført innebærer at hundeholderen skal ha kunnskap om hold og trening av hund og kunnskap om hundens behov, naturlige adferd, bruksområde og det skadepotensialet hunden kan utgjøre.
Nøyaktig hva et slikt kompetansekrav vil innebære i praksis er fortsatt uklart, og noe NKK naturligvis vil jobbe for å komme med våre innspill til, for å sikre at dette blir best mulig for både hund og eier.
Bedre beskyttelse av hunder
Hundene er også bedre beskyttet gjennom den nye loven, ved at det i den nye lovteksten er ryddet betydelig opp i sentrale begreper. Eksempelvis har ord som "angrep" og "skade" som tidligere ikke var defintert, fått utfyllende beskrivelser.
Det gjør at det nå er objektive kriterier som ligger til grunn når det skal fattes avgjørelser rundt en hund sine handlinger. Det skal nå mer til før en handling kategoriseres som angrep, og mer til før hunden kan påstås å ha påført noen en skade.
Tidligere har det også vært mulig å avlive alle hunder i en husholdning fordi én av hundene har vært involvert i en hendelse. Denne muligheten er nå fjernet i den nye loven.
I de tilfellene hvor hunden likevel må avlives, er det nå presisert i loven at hundeholderen kan tilbys samvær med hunden før avlivning, for å ta avskjed. Det vil bety mye for hundeeieren å kunne få muligheten til å ta farvel med et kjært familiemedlem i avlivningssaker.
Loven burde vært enda bedre
Samtidig er NKK skuffet over at ikke politikerne har lyttet mer til våre innspill. Når loven først var til revisjon burde de benyttet sjansen til å innføre en lov som var 100 % solid.
En av de mest sentrale punktene NKK ikke har blitt hørt på, er hundeeiers mulighet til å innhente hundesakkyndig kompetanse til å vurdere hunder som er tatt i forvaring. Istedenfor vil det fortsatt være opp til politiet selv å vurdere om en hund skal avlives eller ikke.
En annen stor skuffelse er at det i den nye loven hoppes bukk over den alvorlige situasjonen med kommunale båndtvangsforskrifter. Landbruks- og matdepartementet har avdekket at over halvparten av kommunenes lokale båndtvangsregler er ulovlige. Det er derfor trist at ikke politikerne ønsker å gjøre noe med denne situasjonen.
Det legges med andre ord opp til at vi bare må godta at halvparten av de lokale båndtvangsforskriftene som er innført i kommune-Norge er ulovlige.
Fortsatt raseforbud
Dessverre ble det heller ikke gjort noe med raseforbudet. Som betyr at det fortsatt er ulovlig å eie, avle eller innføre såkalte «farlige hunder». NKK synes det er beklagelig at Stortinget ikke opphever raseforbudet, da det ikke finnes noen holdepunkter for å si at enkelte raser er farligere enn andre.
Raseforbudet er heldigvis kun innført som forskrift, som betyr at denne kan endres uten at hele hundeloven må revideres. Å få endret denne forskriften blir dermed én av NKKs viktige politiske oppgaver fremover.
Arbeidet fortsetter
NKK har vært en stor pådriver for å få på plass en ny og forbedret hundelov. Helt siden før dagens lov ble etablert i 2004 har vi jobbet for en endring. Det var etter et tett samarbeid med NKK, at Venstre og Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn i 2017 fremmet representantforslaget som nå har ført frem til en ny lov.
NKK har lagt ned en stor innsats og jobbet kontinuerlig politisk for å sikre at den nye loven skulle bli så god som mulig. Vi er glade for at en ny hundelov nå er vedtatt, og stolte av det vi har fått til. Likevel er det som nevnt fortsatt et forbedringspotensial, som betyr at arbeidet for å sikre hund og hundeiers rettigheter vil fortsette også i årene som kommer.
Her kan du lese mer om NKKs årelange arbeid med hundeloven, og se innspill og henvendelser vi har hatt til politikere og byråkrati de siste årene.