Dom viser hundelovens svakheter
– Det er bekymringsfullt at hundefaglig ekspertise og adferdstester ikke blir vektlagt av domstolen i saker der hunder anklages for å være farlige, og at begrepene «angrep» og «skade» tolkes så bredt at enhver familiehund kan risikere avlivning.
I 2020 ble den syv år gamle hunden Luk vedtatt avlivet, og nylig falt dommen i tingretten som opprettholder vedtaket. NKK er klar over at Luk faktisk har påført fornærmede blåmerke og risp i huden, men innholdet i dommen er uavhengig av hva denne hunden har gjort, et tydelig eksempel på hvor dårlig hundeloven fungerer i praksis.
Skade og angrep – to ufattelige begrep
– Ifølge hundelovens § 18 kan en hund som har «angrepet» eller «skadet» et menneske vedtas avlivet av politiet. Det store problemet er at disse begrepene omfatter alt for stort spekter av hendelser, sier advokat i NKK, Hilde Engeland som viser til eksempler fra Luk-dommen
I Luk-dommen legges følgende bruk av begrepet «skade» til grunn:
«…skade retter seg mot de mindre alvorlige krenkelser av kroppen og at alternativet omfatter blant annet: skrapemerker etter klør eller bitt uten bløding eller med sår som er så vidt små at de ikke ville bli regnet som legemsskade etter straffeloven § 229».
En hund som hopper opp på en person og etterlater et skrapemerke som ikke en gang blør, tolkes altså som «skade» etter hundelovens bestemmelser, og kan dermed føre til en avlivning.
Videre står det i Luk-dommen en henvisning til hvordan begrepet «angrep» skal tolkes:
«…uttrykket angrep forstås slik at det omfatter adferd som å bite, glefse, gripe fatt i og hoppe opp på, med mindre adferden er slik at den ikke gir grunnlag for reell frykt.»
Det betyr altså at hvis en hund hopper opp på et menneske og denne personen føler reel frykt, er det nok til at hunden kan avlives med loven i hånd.
– Bruken av begrepene «angrep» og «skade» i hundeloven må sees på. Slik det står i dag gis det grunnlag for å kunne kreve enhver hund avlivet dersom noen hevder å ha opplevd reell frykt. Dette er subjektive uttrykk som ikke burde vært i et slikt lovverk, sier Engeland.
Hundefaglig ekspertise
Når det gjelder hundeloven, mener NKK det i lovteksten må inkluderes et krav om at adferdsvurdering av hund skal utføres av hundefagkyndige, og at politiet plikter å innhente en slik vurdering.
Luk-dommen vises det til at hundens mentalitet, og vurdering av fremtidig risiko ikke er relevant:
«I risikovurderingen er det ikke nødvendig å gå dypt ned i den enkelte hunds psyke. Hvor stor den reelle faren er, må kunne bedømmes ut fra objektivt konstaterbare faktorer, vitneutsagn og øvrige opplysninger i saken.»
Det problematiske ved å ikke foreta en faglig vurdering av hunden i saker som dette er at normal hundeadferd kan bli straffet, og at en hund som for eksempel blir skremt én gang automatisk blir stemplet som farlig.
Det er rimelig å anta at det i de fleste tilfeller ligger en naturlig årsak bak at hunden akkurat den ene gangen reagerte som den gjorde. Derfor er det helt sentralt at hunden blir vurdert av eksperter på hundeatferd for å finne ut om dette var en enkelthendelse, eller om hunden har en mentalitet som øker risikoen for gjentakelse, mener Brenna.
Ny lov på vei
NKK har i mange år jobbet opp mot myndighetene for å få på plass en ny hundelov som ivaretar hund og hundeeier på en bedre måte enn det som er tilfellet i dag.
NKK har gitt innspill i til Landbruks- og matdepartementet (LMD) i flere runder, og vi var i møte med Landbruks- og matminister Olaug Bollestad senest i februar i år for å fremme våre argumenter på vegne av landets hundeeiere.
LMD har uttalt at en revidert hundelov skal komme på høring våren 2021. NKK vil naturligvis følge denne saken tett videre.