Rettsaken handler om avl (HR dag 2)

Illustrasjonsfoto

Norsk Kennel Klubs advokat Anette Fjeld gjentok flere ganger at rettsaken mellom NKK og Dyrebeskyttelsen Norge handler om avl av hunder av to bestemte raser, ikke om deres videre eksistens.

Publisert:

Tekst: Anne L. Buvik, kommunikasjonsrådgiver i NKK

Dette står i strid med det motpartens advokat, Emanuel Feinberg, sa i sin innledning da behandlingen av ankesaken i Høyesterett fortsatte i dag. Her gav han uttrykk for at de to rasene, engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel, ikke behøvde å eksistere i det hele tatt.

Men før han fikk ordet, fortsatte Anette Fjeld sitt innlegg som ble påbegynt tirsdag. Mesteparten av gårdagen brukte hun til å utrede forhold og bevisførsel omkring rasen cavalier king charles spaniel, som lagmannsretten i fjor høst kom fram til at det var ulovlig å avle.

Hun nevnte den genetiske variasjonen på rasen, hvor man har undersøkt et utvalg av den norske populasjonen, og kommet fram til at selv om variasjonen er noe mindre enn hos enkelte andre undersøkte raser, er den til stede, og tilstrekkelig til å få fremgang i avlen i helserelaterte problemstillinger. 

Om ikke den genetiske variasjonen hadde eksistert, ville alle dyr hatt samme grad av de aktuelle lidelsene, ikke ulike grader, slik det er påvist. Og ettersom ikke bare sykdom, men også helse går i avl, vil friske individer mest sannsynlig få friske avkom, akkurat som syke individer har størst sjanse for å få sykt avkom.

Testing siden 2019

Deretter gikk hun over til å snakke om engelsk bulldog, som lagmannsretten fastslo det ikke var ulovlig å avle i Norge. Advokat Fjeld redegjorde for forhold omkring BOAS (pusteproblemer hos kortskallede hunder), som regnes for å være den alvorligste lidelsen hos rasen, og som rettsaken for en stor grad har handlet om. Testregime på rasen etter Cambridge-metoden har vært gjennomført siden 2019, slik at man nå har et godt materiale på den norske populasjonen. En overveiende del av populasjonen har grad 0 og 1, som det er stor enighet om er ikke-affekterte dyr uten symptomer eller nedsatt livskvalitet. Pr. i dag er det ikke lov å avle på dyr som har noe annet enn grad 0 og 1 om avkommet skal registreres i NKK, mens det tidligere også var adgang til å avle på Grad 2. Grad 3 har vært utelukket fra avl siden testingen begynte.

Når det gjelder fødselsproblemer hos rasen, fremholdt Fjeld at det ikke er dokumentert at denne rasen har alvorligere problemer enn andre raser, og at det ikke finnes forskning som entydig slår fast at det er hundenes konstruksjon som disponerer for fødselsproblemer. Det finnes en lang rekke årsaker til keisersnitt hos hund, og keisersnitt er forholdsvis vanlig i de fleste raser. Ellers er NKK og Norsk Bulldog klubbs avlsretningslinjer sammenfallende med det Mattilsynet har foreslått i sitt forslag til avlsforskrift for hund: Hunder som ikke er i stand til å føde naturlig skal ikke pares, og om en tispe har hatt to keisersnitt, skal hun ikke benyttes videre i avl.

Avlsmålet er friske dyr

Fjeld oppsummerte ved blant annet å vektlegge at målet for all avl er friske dyr. De biologiske forutsetninger gjør at man aldri kan forvente å få kun friske dyr, uansett avlsmetode, men at risikoen for sykt avkom er mindre jo friskere dyr man benytter. Og slik foregår ansvarlig avl, påpekte hun.

Hun avsluttet med å legge ned påstand om at retten skulle avvise saken på forhold rundt rettslig interesse, da NKK og de andre saksøkte parter mener saken ikke egner seg til å føres for domstolen.

Sekundært ble det lagt ned påstand om frifinnelse av NKK, raseklubbene og oppdretterne.

Rasene er ikke nyttige

Deretter påbegynte Dyrebeskyttelsens advokat Emanuel Feinberg sitt innlegg. Han innledet med å si at avl av dyr i kontrollerte former medførte et moralsk ansvar. Han viste til at avl av enkelte produksjonsdyr kunne medføre viss belastninger for dyra fordi de har økonomisk og næringsmessig betydning for oss, men han kunne ikke se at akkurat disse to hunderasene hadde noe nevneverdig nytte.

Han understreket imidlertid at Dyrebeskyttelsen ser nytte i hunder generelt, endog stor nytte, men at det med alle de hunderaser som finnes, ikke ligger noen spesifikk nytteverdi i å beholde akkurat disse to. På spørsmål fra retten opplyste han at man hadde valgt ut disse to rasene fordi man anså dem som «verstinger». Han mente også at det ikke var noen grunn for organisasjoner som Norges Bondelag og Norsk Fjørfeavlslag å frykte en dom som forbød avl av enkelte raser. Begge disse organisasjonene har uttrykt bekymring om lagmannsrettens dom blir stående, og har sendt støttebrev til NKK m.fl. i saken.

Feinberg påpekte at private søksmål er kostbare, og at en dom her ikke ville utløse noe «skred» av private søksmål. Dette søksmålet har allerede gitt seg utslag i større bevissthet omkring rasenes situasjon, og har påvirket folks syn på dem, hevdet han. 

Problemene har vært kjent i tiår

Videre foretok han en historisk gjennomgang som viser at hundeavl har vært gjenstand for diskusjon i flere årtier, og at det gjentatte ganger har vært påpekt at helsemessige forhold burde gå foran ulike hunderasers eksteriøre trekk. Han viste også til flere utspill fra veterinærer omkring uetisk avl, både enkelte veterinærer og forskere, og uttalelsen underskrevet av 1500 veterinærer i 2017. 

Ifølge Feinberg hadde man visst om problemstillingene i flere tiår, uten å makte å gjøre noe med dem. Han mente også at Norsk Cavalierklubb hadde forsømt seg da de unnlot å igangsette et krysningsprosjekt i 2017, til tross for at det var innhentet aksept for dette i rasens hjemland. 

Nå vil det likevel bli igangsatt et slikt prosjekt, etter vedtak i klubben i 2023. Feinberg mente at bruk av cavalier i et krysningsprosjekt ikke ville være ulovlig, selv om avl på rasen cavalier blir forbudt.

Rettens administrator spurte Feinberg om det ikke var slik at man måtte fortsette å avle på cavalier parallelt om man skulle ha en populasjon å tilbakeføre krysningshundene i. Feinberg mente da at man kunne bruke frossen sæd fra gamle hunder, eventuelt hente slik sæd fra utenlandske populasjoner. 

Resten av tiden snakket han om hvorfor Dyrebeskyttelsen mener dyrevelferdslovens paragraf 25, som er den som er grunnlaget for søksmålet, var anvendbar, og hvorfor den ikke bare kan betraktes som en rammebestemmelse. Han gjennomgikk bakgrunnen for dagens dyrevelferdslov og for dyrevelferdsmeldinger, og mente å ha gode holdepunkter for at paragrafen kan anvendes på rasenivå. 

I morgen avslutter Feinberg sitt innlegg, og så vil det bli replikkveksling mellom advokatene før saken avsluttes. 

Dom er ventet om tre til fire uker.

 

Våre samarbeidspartnere: