NKKs råd for valg av avlsdyr (og foreldredyr) med hensyn til BOAS.

Hunder med grad II og III skal ikke benyttes i avl.

BOAS-kirurgi:

Hunder som har hatt, eller burde hatt, en BOAS-operasjon, skal ikke brukes i avl. NKKs etiske grunnregler punkt 5, siker at bare funksjonelt friske hunder skal brukes i avl. En hund som er vurdert til å ha nytte av kirurgi, kan ikke ansees som funksjonelt frisk.

Anatomi, og andre kriterier for vurdering

Har man ikke en offisiell BOAS-gradering på hunden, finnes det andre måter man kan vurdere hunden på. Forskning har vist at det ikke er så enkelt som kun å vurdere snutelengden til hunden*. Det finnes imidlertid en rekke anatomiske trekk som ser ut til å spille en rolle.

I tillegg til disse vitenskapelig beviste sammenhengene, mener Jane Ladlow ved University of Cambridge også at hun ser at hunder med en hudfold som går foran selve snuten, og hunder med et bratt stopp (overgang neserygg/panne), har økt fare for BOAS. Oppdrettere kan og bør også lære seg å høre etter respirasjonslyder på egen hund, og vurdere disse.

En total vurdering av hunden med hensyn til BOAS baseres både på dens anatomiske trekk, og eventuelle pustelyder, evnen til å mosjonere, spise og sove normalt, samt evnen til å vedlikeholde normal kroppstemperatur.

Her kan du lese mer om BOAS-symptomer.

Avlsrådene er basert på forskning

NKKs råd rundt avl og avlsdyr for oppdrettere av rasene mops, fransk bulldog og engelsk bulldog, baserer seg på anerkjent forskning og råd fra Jane Ladlow, tidligere leder av forskningsgruppen for BOAS ved University of Cambridge. 

I sitt arbeid med de nevnte brachycephale hunderasene har Ladlow sett mange individer som er utmerkede representanter for rasen. Dette, i tillegg til erfaringene fra den tverrfaglige BOAS-forskningen, gjør at hun mener det er mulig å avle stadig friskere hunder i årene som kommer, ved å velge de riktige avlsdyrene. Ladlow viser blant annet til at det har vært stor forbedring i BOAS-situasjonen hos engelsk bulldog i England de siste årene, og at endringen har skjedd gjennom bruk av gode avlsdyr.


* Packer publiserte i 2015 en studie som viste at forholdet mellom snute og hodeskalle (CFR) til de ulike hunderasene har sammenheng med faren for BOAS, og at dette til en viss grad også kan relateres til enkeltindivider. BOAS-gruppen ved University of Cambridge har ved sin forskning på rasene mops, fransk bulldog og engelsk bulldog ikke kunne påvise liknende klare sammenheng mellom snutelengde/CFR og BOAS. I 2017 publiserte Liu (fra Univ. of Cambridge) en studie over anatomiske som hadde sammenheng med BOAS. Forskningsartikler finner du på denne siden.