Våre råd til oppdrettere av mops, fransk bulldog og engelsk bulldog baserer seg på anerkjent forskning og råd fra Jane Ladlow, tidligere leder av forskningsgruppen for BOAS ved University of Cambridge (se egen side med referanser og informasjonsmateriell).

I sitt arbeid med de nevnte brachycephale hunderasene har Ladlow sett mange individer som er utmerkede representanter for rasen. Dette, i tillegg til de foreløpige resultatene fra genetikkdelen av BOAS-forskningen, gjør at hun mener det er mulig å avle stadig friskere hunder i årene som kommer, ved å velge de riktige avlsdyrene. Ladlow viser blant annet til at det har vært stor forbedring i BOAS-situasjonen hos engelsk bulldog i England de siste 10-15 årene, og at endringen har skjedd gjennom bruk av gode avlsdyr. Forskningsgruppen ved University of Cambridge har laget avlsanbefalinger som tar utgangspunkt i den funksjonelle BOAS-graderingen.

BOAS-grad

Hunder med grad II og III skal ikke benyttes i avl.

BOAS-kirurgi

Hunder som har hatt, eller burde hatt, BOAS-kirurgi, skal ikke brukes i avl. NKKs etiske grunnregler punkt 5 sier at bare funksjonelt friske hunder skal brukes i avl. En hund som er vurdert til å ha nytte av kirurgi, kan ikke ansees som funksjonelt frisk.

Anatomi, og andre kriterier

Har man ikke en offisiell BOAS-gradering på hunden, fins det andre måter man kan vurdere hunden på. Forskning har vist at det ikke er så enkelt som kun å vurdere snutelengden til hunden.

Riktignok publiserte Rowena Packer et. al. en studie i 2015 som sammenliknet morfologiske faktorer og faren for BOAS. Packer fant at jo lavere craniofacial ratio (CFR - forholdet mellom snute og hodeskalle) en rase har, jo større BOAS-fare har rasen. Studien viste også individuelle sammenhenger mellom nakkeomkrets og CFR innad i rasene (Packer 2015).

BOAS-gruppen ved University of Cambridge, med Jane Ladlow (MA VetMB CertVR CertSAS DipECVS MRCVS) i spissen, har ved sin forskning på rasene mops, fransk bulldog og engelsk bulldog ikke kunne påvise liknende klare sammenheng mellom snutelengde/CFR og BOAS. Cambridge-gruppen fant en mye mer sammensatt problematikk, hvor andre morfologiske trekk så ut til å spille en mist like stor rolle (Liu 2017).

I tillegg til disse vitenskapelig beviste sammenhengene, mener Ladlow også at hun ser at hunder med nesefold som går rostralt for snuten, og hunder med et bratt stopp, har økt fare for BOAS (personlig meddelelse, Jane Ladlow). Oppdrettere kan og bør også lære seg å høre etter respirasjonslyder på egen hund, og vurdere disse. Uten en offisiell BOAS-grad tilgjengelig må en totalvurdering av hundens luftveier baseres både på dens anatomiske trekk, respirasjonslyder, evnen til å mosjonere, spise og sove normalt, samt evnen til å vedlikeholde normal kroppstemperatur.

Her finner du de refererte artiklene og informasjonsmateriell.
 
Hvordan du som veterinær kan hjelpe NKK med å avle sunnere hunder kan du lese mer om her.