Egenskaper/Mentalitet:

Dachshunden brukes i dag som hihund, drevhund, spor- og ettersøkshund. Dachshunden er et klart førstevalg på rådyrjakt. De er gode viltfinnere som driver i et behagelig tempo både for viltet og jegerne.

Dachshunden er også en ypperlig familiehund og turkamerat. På utstilling viser den gjerne sin energi, sjarm og utstråling. Det er ikke uvanlig å se de bli plassert lang fremme blant de beste i konkurransen på større utstillinger. Rasen har to forskjellige jaktprøver (drev og hi) som gir rett til championat. En tredje bruksprøve er blodsporprøve som også gir rett til championat, og som sammen med fersksporprøve kan gi hund og eier status som ettersøksekvipasje. I tillegg viser alle dachshundvariantene seg hjertelig tilstede på hundeutstillinger. Ved det årlige NM i spor kvalifiserer rasen seg stadig til å konkurrere mot de aller beste blant et mangfold av andre raser

Dachshunden er en aktiv og morsom familiehund. Den sorterer ofte sine bekjente, og noen blir opphøyd til "personlige venner". Disse utnytter den til siste godbit. Den tar seg til rette i omgivelsene, og liker å ligge høyt for å få fullstendig oversikt over reviret. Når den skal ha ro foretrekker den ofte å ligge under eller inni noe, - gjerne gjemt under dynen. 

Dachshunden krever at eieren er bestemt og konsekvent for at den skal bli lydig og omgjengelig. Med iboende jaktegenskaper er det ikke gitt at den kan gå løs på tur.

Dachshunden skal være sunn, aktiv og glad i å arbeide. Som turkamerat er den ypperlig. Dersom farten tilpasses dachsens økonomifremdrift kan den trave av sted i timevis. Men i sitt trivselstempo er den en meget effektiv terrengsluker - en riktig firehjulstrekker!

Størrelse/Utseende:

Dachshunden finnes i ni forskjellige rasevarianter. Først har vi de forskjellige størrelsene: Standard-, dverg-, og kanindachshund. Den største varianten skal ifølge rasestandarden veie ca. 9 kilo. De to mindre har ingen vektgrenser, men blir klassifisert etter brystmålet. Disse målene blir tatt rundt brystkassen like bak forbena. Kanindachsen kan måle opptil 30 cm i brystomfang. Dvergdachshunden kan måle fra 30 til 35 cm.

I tillegg til inndeling etter størrelse deles rasen inn på bakgrunn av pels. Også her finnes det tre varianter: Strihåret, langhåret og korthåret:

Strihåret:
Bortsett fra snute, øyebryn og ører er hele kroppen dekket av en helt jevn, tilliggende, tett og stri pels med underull. På snuten dannes barter. Buskete øyebryn. Ørene har kortere pels enn kroppen, nesten glatt. Halen god og tilliggende jevn pels.

Langhåret:
Glatt, glinsende, tilliggende pels med underull, lengre under halsen og på kroppens underside og særlig på ørene. På baksiden av bena dannes tydelig beheng, lengst på halen hvor det det dannes en fullstendig fane.

Korthåret:
Kort, tett, glinsende og tilliggende, fast og hard. Ingen synlige bare flekker. Pelsen på halen fin, dekkende, men ikke for rikelig. Noen lange beskyttelseshår på undersiden er ikke feil.

Helse:

Dachshunden er en frisk rase, som blir ganske gammel. Norske Dachshundklubbers Forbund (NDF) arbeider for at det skal avles på mentalt og fysisk friske og sunne hunder. Ryggprolaps rammer dachsen oftere enn andre raser. NDF har fokus på at det en sykdom som skal hensynstas i avlsarbeidet. Rasen har tidligere hatt et øyelysningsprogram mot PRA (øyesykdom), men forekomsten er svært liten. Mange øyelyser likevel sine hunder før de brukes i avl. Øvrige helsemomenter er beskrevet i RAS.

Pelsstell:

Rasen har sjelden pelsproblemer, og den har normal felling vår og høst. Oppdrettere vil gi veiledning i hvordan hunden skal stelles, men generelt kan man si at korthår trenger en stiv børste og pusseskinn, langhår en fintannet metallkam, og strihår en karde og sløv
trimmekniv. De to første krever svært lite pelspleie, men strihåret må ofte trimmes og pusses.

Det kan være meget varierende kvalitet på strihårspelsen, fra nesten korthårs utseende, til en ullpels som krever omfattende pelspleie. Skal du ha en jagende strihår med god brukspels, så still spørsmål om pelskvaliteten på valpen og slekten. Skriftlig veiledning i pelstrimming bør du også få av oppdretter.

Historikk:

Dachshundens opprinnelsesland er Tyskland, og «dachs» betyr grevling. Under de tidligste årene ble den her i Norge kalt grevlinghund. Dachshunden er avlet ut fra et opprinnelig mutantgen som gir korte ben på en ellers normal skjelettoppbygning. Den skal være lang, lav, muskuløs og ikke på noen måte hemmet av sin litt spesielle kroppsfasong.

Dachshundens historie kan spores tilbake til middelalderen, da det fortløpende ble avlet frem hunder av støverraser som var særskilt egnet til hijakt. Fra disse kortbente hundene stammer dachshunden, som nå i moderne tid er anerkjent verden over som en av de mest allsidige og nyttige jakthundene.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom de blir for ekstreme. 

Lykke til!