Tekst: Vera Finsnes og Tone-Lise Vilje
Hvorfor tannhelse er så viktig
En voksen hund har 42 tenner. Rundt seks-sju måneders alder er tannfellingen normalt ferdig, og da er det de permanente tennene som gjelder. Blir en av dem skadet eller syk, vokser det ikke ut en ny.
Det største problemet er tannkjøttsykdom, også kalt periodontal sykdom. Det starter med plakk, et klebrig belegg av bakterier som legger seg på tennene hver dag. Hvis plakket ikke fjernes, herder det i løpet av få dager til tannstein. Tannsteinen gir bakteriene et godt feste, og de kryper etter hvert ned under tannkjøttkanten. Der skaper de betennelse som gradvis bryter ned festet rundt tannen. Til slutt kan tannen løsne. Viktig å huske på at plakk i seg selv kan gi tannsykdom.
Hunder er svært flinke til å skjule smerte. En hund med betent tannkjøtt eller en infisert tann spiser ofte videre som normalt, og eieren merker lite. Kronisk betennelse i munnen er likevel en belastning for hele kroppen, og bakterier fra munnhulen kan komme ut i blodet. Tannsykdom kan derfor henge sammen med dårligere helse også andre steder i kroppen.
Undersøkelser viser at et stort flertall av hunder har tegn til tannkjøttsykdom allerede før de er tre år gamle. Små raser er ekstra utsatt, fordi tennene står tett i en liten kjeve. Men ingen hunder er immune, uansett størrelse.
Sjekk munnen etter tannfellingen
Fra fire til seks måneder er et godt tidspunkt for en grundig titt i munnen. Av og til sitter en melketann igjen ved siden av den voksne tannen, ofte hjørnetennene. Slike gjenværende melketenner kan gi feilstilling og gjør det lettere for mat og plakk å samle seg. Ser du doble tenner, bør du kontakte veterinæren. Ofte må melketannen trekkes.
Sjekk også at bittet ser normalt ut, og at tennene ikke trykker mot tannkjøttet eller ganen.
Tannpuss er gullstandarden
Ingen tyggebein, fôrtilsetning eller munnspray er like effektivt som tannbørsten. Plakket må fjernes mekanisk, og det skjer best med børsting. Ideelt sett bør du børste hver dag, men selv tre ganger i uka gir stor effekt.
Bruk alltid tannkrem laget for hund. Tannkrem for mennesker inneholder ofte fluor og kan inneholde xylitol, som er giftig for hunder. Hundetannkrem kan svelges og har gjerne smak som hunden liker, for eksempel kylling eller lever.
Tannbørsten kan være en vanlig myk barnetannbørste, en fingerbørste eller en egen hundetannbørste med vinklet hode. Det viktigste er at den er myk og passer til hundens munn.
Mange hunder synes tannpuss er rart i starten, så ta det gradvis. Begynn med å la hunden slikke tannkrem fra fingeren din. Neste steg er å løfte leppen og gni fingeren langs tennene. Når det går fint, kan du introdusere børsten. Hold øktene korte og positive, og avslutt med ros eller en godbit. Etter noen uker blir det for mange hunder en koselig rutine.
Konsentrer deg om yttersiden av tennene, særlig de bakre jekslene og hjørnetennene, der tannstein oftest bygger seg opp. Innsiden rengjøres i stor grad av tungen.
Tygging: nyttig, men velg riktig
Tygging kan bidra til å holde tennene rene, men det erstatter ikke tannpuss. Og her er det en viktig felle: Mange populære tyggeting er for harde.
Kokte eller tørkede bein, gevir, hover og harde nylonbein er vanlige årsaker til tannbrudd hos hund. Særlig den store jekselen i overkjeven brekker lett. Et brudd som går inn til tannroten er smertefullt og krever behandling, gjerne rotfylling eller trekking.
En tommelfingerregel er at du skal kunne lage et lite merke i tyggetinget med neglen. Er det steinhardt, er det for hardt for tennene. Tennisballer er også verdt å tenke på, fordi det ru stoffet samler sand og kan slipe ned tennene over tid.
Tyggeprodukter som er dokumentert å redusere plakk og tannstein, kan være et godt supplement.
Faresignaler du bør følge med på
Kontakt veterinæren hvis du oppdager noe av dette:
- Vond lukt fra munnen som ikke går over
- Rødt, hovent eller blødende tannkjøtt
- Gul eller brun tannstein langs tannkjøttkanten
- Økt sikling
- At hunden tygger på én side, slipper mat eller tygger forsiktig
- At hunden gnir eller poter seg i ansiktet
- Knekte eller misfargede tenner
- Nedsatt matlyst eller hevelse i ansiktet
En misfarget tann kan bety at tannen er død, selv om hunden ikke viser tegn til smerte.
Veterinæren som samarbeidspartner
Be veterinæren se på tennene ved den årlige helsesjekken eller vaksineringen. Mange problemer oppdages tidlig på denne måten.
Har det først dannet seg tannstein, må den fjernes av veterinær. Tannrens hos hund gjøres i narkose. Det kan høres drastisk ut, men det er den eneste måten å rense grundig under tannkjøttkanten, ta røntgen og undersøke hver enkelt tann. Tannrens uten narkose fjerner bare det synlige og kan gi en falsk trygghet, mens sykdommen fortsetter under tannkjøttet.
Etter en profesjonell rens er det et perfekt tidspunkt å starte, eller skjerpe, tannpussrutinen hjemme.
De fem beste tipsene
- Puss tennene jevnlig. Helst daglig, minst tre ganger i uka, og alltid med tannkrem for hund.
- Start nå. Jo tidligere hunden venner seg til tannpuss, desto lettere blir det resten av livet.
- Unngå harde tyggeting. Bein, gevir og hover kan knekke tenner. Kan du ikke lage merke med neglen, er det for hardt.
- Løft leppen en gang i uka. Se etter rødt tannkjøtt, tannstein, knekte eller misfargede tenner.
- Bruk veterinæren. Få tennene sjekket årlig, og ta dårlig ånde på alvor. Det er sjelden «bare hundeånde».
Små vaner, stor forskjell
God tannhelse handler ikke om dyre produkter eller kompliserte rutiner. Det handler om et par minutter med tannbørsten noen ganger i uka, fornuftige valg av tyggeting og et våkent øye. Belønningen er en hund som slipper smerter, beholder tennene sine og kanskje lever et lengre og friskere liv. Og du slipper både dårlig ånde i sofaen og uventede veterinærregninger.