Egenskaper/Mentalitet:

Yorkshire terrieren er en sosial, leken og kvikk terrier som trives i alle miljøet, den røyter ikke, men trenger en del pelsstell. På tross av sin lille størrelse er yorkshire terrier en hund som kan bli med på lange turer, den er en ypperlig familiehund.

Den benyttes først og fremst som selskapshund og i utstillingsringen. Det er også noen som brukes til spor og agility, og som besøkshund på institusjoner.

Størrelse/Utseende:

Yorkshire terrier er en liten terrier som er langhåret med pels som henger helt rett og jevnt på begge sider, med skill fra nesen til halespiss. Rasen er meget kompakt og lettstelt med en stolt holdning som får den til å virke selvbevisst.

Hodet er ganske lite med flat skalle og relativt kort snuteparti. Øynene er middels store og fremoverrettet, mørke og tindrende med skarpt uttrykk. Ørene små og bæres stående og ikke for langt fra hverandre. Kroppen er kompakt med god brystkasse og rett overlinje. Normalt vinklete ben. Halen bæres noe høyere enn rygglinjen og er rikelig behåret.

Pelsen er av moderat lengde på kroppen, rett og glinsende med fin silkeaktig struktur. Fargen er mørk stålblå fra nakkeknølen til haleansatsen. Bryst, ben, snute og hodesidene har dyp tanfarge.

Det er ikke angitt noen størrelse på rasen, men vekten skal være maks 3,2 kg.

Helse:

Yorkshire terrier anses som en særdeles frisk rase. Det kan forekomme individer med patellaluksasjon eller luftrørskollaps. Rasen har skjult øyesykdommen prdc-PRA - oppdrettere i regi av raseklubben tester hundene sine for prdc-PRA før avl.

Det er ikke uvanlig at valper ikke mister valpetennene sine selv og de må trekkes hos veterinær. Yorkshire Terrier har en smal underkjeve, som gjør at tennene kan stå ganske nært hverandre eller tannmangel. Om du ikke klarer tannstell selv så få tannstell hos en veterinær 1 gang i året. Yorkshire terrier skal ha opprettstående ører - det er viktig å fjerne pels på øreflippen allerede fra den er valp slik at ørene reiser seg.

For mye pels på øreflippen kan føre til at pelsen er tung og hunden får hengeører. På raseklubbens hjemmeside finner man veiledning for ønskede helsetester og pelsstell. Oppdretteren din skal også gi deg veiledning. Det er ikke uvanlig at Yorkshire terrier kan bli 12-15 år gamle.

Pelsstell:

Yorkshire terrieren skal være langhåret. Har man planer om utstilling skal ikke pelsen klippes. En utstillingspels krever litt trening og arbeid, men med god veiledning fra oppdretter eller raseklubben i starten er dette noe alle klarer! Eiere som ikke ønsker å stille ut hunden klipper den gjerne kortere. Raseklubben arrangerer pelsstellkurs og klippekurs med jevne mellomrom. En Yorkshire terrier bades gjerne annenhver uke – dette er litt avhengig av hvor mye pels den har. 

Yorkshire terrieren røyter ikke, men har pels som vokser og slites – på samme måte som håret vårt. Den regnes som allergivennlig som rase, men det varierer som kjent fra hund til hund og person til person om rasen kan fungere for en allergiker.

Historikk:

Som så mange andre terriere fra England er yorkshire terrieren en blanding av flere ulike raser, men det er vanskelig å fastslå i dag nøyaktig hvilke dette var fordi det ikke finnes sikre skriftlige kilder fra den gang. Blant raser som gjerne nevnes er imidlertid: Waterside terrier, english black-and-tan terrier, dandie dinmont terrier og skotske terriere som sky terrier og clydesdaleterrier/paislyterrier.

Rasen yorkshire terrier fikk sitt offisielle navn av den engelske kennelklubben i 1886 og den første rasestandarden ble publisert i 1898. Samme år ble også den engelske raseklubben (The Yorkshire Terrier Club) stiftet. Størrelsen på rasen har variert opp igjennom tidene, men i dagens standard heter det at rasen kan veie opp til 3,2 kg.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom de blir for ekstreme. 

Lykke til!