Egenskaper/Mentalitet:

Westien er en lærevillig hund, med stor tillit til sine eiere. Den er våken, glad, modig og selvsikker, men vennlig. Oppdragelsen er viktig, selv om den er en liten rase. En westie liker seg like godt i sofaen som i skogen. Den trives godt med utfordringer som for eksempel agility, spor og rallylydighet. Med den rette opplæringen og godt stell, har den lykkelige eier en trofast følgesvenn i opptil 14 – 15 år.

Størrelse/Utseende:

Rasen veier ca. 8 kilo og måler ca. 28 cm over manken. Den er kraftig bygget, har dypt bryst og dype bakre ribben, rett rygg og kraftfulle, muskuløse for- og baklemmer. Skal i høy grad utvise en utpreget kombinasjon av styrke og aktivitet.

Hodet er karakteristisk, og skal værerundt med små, stående ører og et våkent uttrykk med mørke øyne og sort nese. Halen skal bæres rett opp og se ut som en omvendt gulrot. Pelsen skal være ren hvit med strie hår ytterst og med kort, bløt underpels. Mankehøyde ca. 28 cm.

Helse:

Westien er en frisk rase. De fleste sykdommer/defekter forekommer ofte i mindre grad, med unntak av hudproblemer som er det største helsemessige problemet i rasen.
Mange westier oppnår en høy alder, 13-15 år er ikke uvanlig for rasen, noe som også skulle tilsi at generell helsesituasjon i rasen er god.

Pelsstell:

Westien krever mye pelsstell, og må trimmes (nappes) cirka hver 8. uke av en som kan trimme akkurat denne rasen. Kontakt gjerne raseklubben for info om trimmere.

Pelsen består av to lag, innerst mot huden et lag med tett myk underull, ytterst har den stri,hard dekkpels. Pelsen må trimmes, ullen må skrapes bort når det blir for mye av den, og ”døde” hår må nappes ut. En riktig stelt pels røyter omtrent ikke. Den isolerer mot kulde og varme, og er svært lett å holde ren. Den blir nesten ikke våt. For at hunden skal få en pels som isolerer om vinteren og kjøler om sommeren er regelmessig stell nødvendig. En sunn pels er meget enkelt å holde ren: la skitten tørke og børst det bort. Det er sjelden denne rasen trenger å bades med såpe, det holder stort sett å spyle vekk skitt med rent vann.

Historikk:

Rasen har sitt opphav i Storbritannia. Tidligere ble små terriere brukt til jakt på rev og grevling i det skotske høylandet. Når det ble født hvite valper i kullene, ble de fleste avlivet.

Etterhvert fant noen ut at den hvite fargen var en stor fordel under jakt. For det første var de godt synlig på lang avstand. For det andre var de lettere å skille fra reven når denne ble drevet ut av hiet.

Æren for rasen er blitt tillagt den skotske oberst Malcolm fra Argyllshire, som var en av de første til å avle kun på hvite terriere. I 1907 fikk rasen sitt endelige navn og ble godkjent som egen rase av den engelske kennelklubben. Dette er nesten hundre år etter at de første hvite hundene med store likheter med "westien" ble avbildet på malerier i England.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de rasene de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!