Egenskaper/Mentalitet:

Weimaraneren er en allsidig, lettført, stabil og pasjonert jakthund med et systematisk og utholdende søk, men ikke overdrevent temperamentsfull. Den er spesielt kjent for en særdeles god nese og er også brukt som spor- ettersøkshund. Den er pålitelig i stand og under vannarbeid og har påfallende gode anlegg for arbeid etter skuddet. Rasen er også kjent for å være en utmerket vakthund, og er også blitt brukt som politihund og trekkhund.

Størrelse/Utseende:

Weimaraner har en substansfull og kort rektangulær kropp, den er muskuløs og beveger seg med flytende, jordvinnende bevegelser. Øynene er runde og fargen er fra lys til mørk ravfarget. En weimaraner skal ha sterk rygg, kraftig brystkasse som er dyp og med god lengde. For- og bakben skal være velvinklete. Halen er ganske lavt ansatt, og bæres hengende når hunden er i ro, men høyere under bevegelse og når hunden er i arbeid.

Weimaranerens farge er helt spesiell for rasen. Genetisk er den en avbleket leverbrun farge som gir inntrykk av blekt grått, eller musegrått med sølvstenk. Pigmentet på lepper, rundt øynene og nesebrusk er som regel kjøttfarget. Øynene er lyse til mørk ravfarget. I de engelskspråklige land har rasen fått tilnavnet «The Ghost» (spøkelset). 

Mankehøyde for hanner er 59 – 70 cm (ideal 62-67 cm). Mankehøyde for tisper er 57 – 65 cm (ideal 59-63 cm).

Pelsstell:

Pelsen er glatt og tilliggende og lett å pleie.

Historikk:

Rasen har fått sitt navn etter den lille byen Weimar i Tyskland. Storhertug Karl August av Sachsen-Weimar-Eisenach (1757-1828) var en jaktglad mann og oppdrettet jakthunder som ansees som forfedrene til weimaraneren. Man antok at rasen er en krysning av forskjellige tyske støvere, viltsporhunder og pointere. Rasen ble videreutviklet på forskjellige tyske fyrstegods på 1800-tallet, og ble en meget populær jakthund. Den ble anerkjent som egen rase i 1896. Den finnes i to hårlagsvarianter – korthåret og langhåret, der den korthårete er mest vanlig.

Den er etter hvert blitt meget populær i bl.a. USA og England. De første weimaranere kom til Skandinavia på 1960-tallet.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen. Lykke til!