Egenskaper/Mentalitet:

Vizslaen er svært sosial og tilbringer mer enn gjerne all sin tid sammen med deg. Den holder seg ikke utenfor synsvidde særlig lenge, enten dere er ute eller inne. Det er ikke sånn at den ikke kan være alene, men den trives aller best i ditt selskap. Den har også et visst vaktinstinkt.

Vizslaen har en tendens til å ville bære noe, særlig når den hilser deg velkommen - det kan godt være håndleddet ditt den vil holde rundt og det gjør den veldig forsiktig. Det virker som om dette er deres spesielle måte å vise sin glede og hengivenhet på.

Vizslaen holder god kontakt med fører under jakt, har en utmerket nese og går sjelden forbi vilt. Den skal apportere med glede både på land og i vann.

En vizsla er en hund med enkelte nykker og er nok ingen hund for hvem som helst. Men for den som forstår den og verdsetter dens personlighet, er det den mest hengivne og og fascinerende hund som finnes, ikke minst å jobbe med!

Størrelse/Utseende:

Vizla er en elegant og muskuløs hund med rektangulær kropp, og går med lette og elegante bevegelser. Skallen er bred og lett hvelvet, moderat stopp og rett neserygg med stramme lepper. Høyt ansatte, hengende ører som ikke skal være for lange. Stram og muskuløs hals som går over i en tydelig manke og stram overlinje. Brystkassen skal være lang og dyp, men ikke for bred. Halen er ganske lavt ansatt, og bæres i overlinjens forlengelse. Velvinklete for- og bakben.

Fargen er forskjellige nyanser av rødgul og mørk gylden (semmelgelb). Ørene kan være noe mørkere, ellers jevn farge. Fargen på lepper og øyelokksrender harmonerer med nesebrusken.

Mankehøyde for hanner er 58-64 cm. Mankehøyde for tisper er 54-60 cm.

Pelsstell:

Vizlaen er korthåret og pelsen trenger ikke mye stell, den er lett å holde.

Pelsen er kort og tett, men skal føles grov og hard. Pelsen er tynnere, mer silkeaktig og kortere på hodet og ørene. Ikke underull.

Historikk:

Den ungarske vizslaen anses av mange å være Ungarns nasjonale hunderase. Det er vanskelig å spore rasens opprinnelse, men historien begynner en gang på 900-tallet. Da flyttet de krigende nomadestammene, madjarene, inn på Karpatenes sletter - det som i dag kalles Ungarn. Madjarene førte med seg jakthunder som blandet seg med lokale hunder. Senere blandet de seg med tyrkernes gule hunder under tyrkernes invasjon på 1500-tallet og 1600-tallet. Den gule hunden ble senere kjent som den ungarske vizslaen. Ordet vizsla var opprinnelig et verb som betyr søke eller lete på ungarsk, men nå brukes det mest i betydningen fuglehund.

Opp gjennom århundrene var vizslaen eid av den jagende adelen i Ungarn og før ildvåpen ble introdusert på 1600-tallet ble vizslaen brukt ved fuglejakt med nett og med falk. Vizslaen ble brukt til alle typer fuglejakt, både på land og i vann, til småviltjakt og jakt på hjortedyr og til sporing. Den ble også brukt til villsvinjakt og da slapp man flere hunder som fikk jakte sammen.

På 1900-tallet ble to verdenskriger og russernes invasjon av Ungarn nesten rasens endelikt. Etter første verdenskrig gjennomsøkte noen entusiaster landet etter den gamle vizslatypen. Resultatet av letingen ble rundt et dusin hunder som ble grunnstammen for alle registrerte vizslaer i Ungarn. Den første standarden for rasen ble i 1935.

Under den russiske invasjonen flyktet mange ungarere og de tok hundene sine med seg. På den måten etablerte rasen seg i andre europeiske land og i USA. Vizslaen kom til USA i begynnelsen av 1930-årene, til England i begynnelsen av 1950-årene og til Norge (og Sverige) på 1970-tallet.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!