Egenskaper/Mentalitet:

Rasen er kjent for sin kontakt- og samarbeidsvillighet under jakt. Den er lett å trene og fungerer godt både som løs- og bandhund, samt ettersøkshund – ofte i en og samme hund. Selv om dens interesse først og fremst er rettet mot elg, er den også anvendelig for jakt på andre dyr som lar seg stille som bjørn, grevling og gaupe.

Rasens økende popularitet skyldes i stor grad dens utmerkede gemytt. Den bjeffer ikke i utide, er lettdressert, rolig og tålmodig med barn.

Størrelse/Utseende:

Middels stor, rektangulær, velproporsjonert. Smidig, god reisning. Mankehøyde: Hannhunder: Ideal 56 cm. Tisper: Ideal 53 cm.

Pelsstell:

Børstes og bades ved behov.

Historikk:

Ottsjö-Jim, som ble født på begynnelsen av 40-tallet, regnes som rasens stamfar. Det ble skutt over 100 elg for han. Han ble far til mange gode elghunder, og finnes også bak mange jämthunder. Han var selv grå, men ble bl.a. far til to hvite valper på 50-tallet, en tispe og en hannhund som fikk navnet Tass.

I 1960 ble det født to hvite valper hos Lars Jönsson; Vita og Snögubben, også disse bak Ottsjö-Jim. Vita ble parret med Tass. Slik startet Lars Jönsson sitt pionerarbeid med oppdrett av hvite elghunder. Den svenske hvite elghunden ble godkjent så sent som i 1993 i Sverige og i 1995 i Norge.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!