Siberian husky
FCI-gruppe 5: Spisshunder
- Har jaktinstinkt og anbefales ikke å ha løs.
- Viser ingen egenskaper som vakthund.
- Den er vennlig og tiltalende, ukomplisert, livlig og utadvendt med en sterk og selvstendig personlighet. Noen individer kan være uinteresserte eller vise naturlig skyhet overfor mennesker.
- Den er et flokkdyr og trives best i selskap med andre hunder eller i tett kontakt med familien, og har et sterkt og ryddig kroppsspråk.
- Kan gjerne ule av glede og iver når den skal på tur eller får mat, eller når den føler seg ensom.
- Den er skapt til et liv utendørs, men setter også stor pris på innelivets gleder.
- Den røyter mye 1-2 ganger i året.
Egenskaper/Mentalitet:
Livlig, vennlig, interessert og til og med ertelysten. Våken, utadvendt og ukomplisert. Har ingen egenskaper som vakthund, heller ikke overdrevent mistenksom overfor fremmede eller aggressiv overfor andre hunder. Jaktinstinkt er utpreget hos de fleste og rasen egner seg derfor ikke å ha løse. En viss grad av verdighet og reserverthet kan finnes hos den voksne hunden. Dens intelligens, medgjørlighet og entusiastiske legning gjør den til en hyggelig og villig arbeidskamerat. Den har en sterk, selvstendig personlighet.
Størrelse og utseende:
Middels stor arbeidshund, rask og lett på foten, flytende og tilsynelatende uanstrengte bevegelser. Funksjonell bevegelse er essensielt for enhver brukshund, og spesielt for en trekkhund. Kroppsproporsjoner og form viser balanse mellom kraft, hurtighet og utholdenhet. Sibirske huskyer er skapt for å løpe og jobbe i selen, og er som sine forfedre raske og svært utholdende. Den moderat kompakte kroppen med tett pels, opprettstående ører og buskete hale vitner om rasens arktiske opprinnelse. Hannhundene maskuline uten å være grove, tispene feminine uten å være spinkle. Rasen kommer i alle fargevarianter.
Pelsarbeid:
Rasen trenger ikke nevneverdig pelsstell og pelsen har minimalt med lukt. Underull skiftes vanligvis 1-2 ganger i året som fører til mye røyting i perioder. Enkelte individer røyter bare en kort periode mens andre røyter over lengre tid.
Helse:
Siberian husky er en robust, hardfør rase som stort sett er sunn og frisk og tåler mye. Den har lite problemer med kjente arvelige sykdommer sammenlignet med mange andre raser, og i Norge er det derfor ingen avlsrestriksjoner på rasen i forbindelse med arvelige sykdommer. Kjente lidelser er enkelte øyesykdommer, hudlidelser og kryptochisme. Epilepsi og hypothyrodiose forekommer.
Historikk:
Rasen utviklet seg gjennom århundrene hos Chukchifolket i Øst-Sibir, og funksjon og klima bestemte dens utseende. Chukchiene lever i et harsk arktisk klima langs Beringhavkysten og livnærer seg ved å jakte over store, vidt utstrakte områder. De trengte en sledehund bygget for maksimal fart og styrke over store avstander og med minimalt energiforbruk for å forflytte seg og jakte med. Den typiske siberian huskyen i dag har derfor svært god metabolisme, tåler ekstrem kulde, er robust, rask og svært utholdende. På grunn av dens fart og utholdenhet ble sibirsk huskyer importert til Alaska som langdistanse løpshund i perioden 1909-1932, og fikk sin standard med USA som hjemland i 1930.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Du kan også lese klubbens valpebrosjyre.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Lykke til!
