Egenskaper/Mentalitet:

Typisk med energisk temperament kombinert med sindig ro, godmodig karakter, leken og meget lojal. Barnekjær, ubestikkelig og vaktsom uten å være gneldrete. Høyt utviklede sanseorganer, klokhet, lærevillighet, uforferdethet, utholdenhet og motstandskraft mot sykdom gjør den til en fremragende vakt-, bruks- og familiehund.

Tradisjonelt har ikke schnauzerne i Norge blitt mye brukt til jakt eller bruksøvelser, men om vi ser litt utenfor landets grenser, så finner vi mange hunder som hevder seg utmerket innenfor sistnevnte disipliner. Det finnes en hel del som bruker schnauzerne sine innen øvelser som IPO, ettersøkshund sommer og vinter, besøkshund etc.

Størrelse/Utseende:

Mankehøyde: Hannhunder og tisper: 45-50 cm. Vekt: Hannhunder og tisper: 14-20 kg. Pelsen er stri, hard og tett og består av tett underull og dekkpels. Kort pels på skallen og ørene. Typisk er et ikke for mykt skjegg og buskete bryn som skygger lett for øynene. Kommer i to fargevarianter: Ensfarget sort med sort underull og pepper og salt.

Pelsstell:

Pelsen må trimmes omtrent fire ganger per år, og helst gres ukentlig. God pelspleie minimaliserer røyting.

Historikk:

Schnauzeren (det tyske ordet schnauz = skjegg, et av de mest markante trekk ved hundene) har trolig sin bakgrunn som gårds- og stallhunder for de syd-tyske bønder i områdene rundt Bayern, på grensen til Østerrike, og nevnes første gang i litteraturen i 1842.

Arbeidsoppgavene besto i vakthold og skadedyrbekjempelse i og rundt gården/stallen. Hundene var vaktsomme uten å være gneldrete, og trofaste følgesvenner for de reisende. Robust, uredd, våken, energisk og utholdende, med høyt utviklet sanseapparat var typiske egenskaper for hundene.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!