Schäferhunden oppstod i Tyskland mot slutten av 1800-tallet. Den stammer fra en rekke ulike hunder som ble benyttet som vakthunder for bolig og storfe av ulike slag. Gjennom avlsarbeid ble schäferhunden gradvis mer tilpasset å gjete sauer. Schäferhund fikk navnet av den logiske grunn at «schäfer» betyr «gjeter» på tysk.
Rasen er i dag en av Norges og verdens mest populære familie- og brukshundraser.
Nervefast, selvsikker, avbalansert (unntatt når provosert), frimodig, oppmerksom og lærenem.
Schäferhunden er en stor og relativt kraftig hunderase med mankehøyde på 60-65 cm for hannhundene, og 55-60 cm for tispene. Vanlig vekt for rasen er mellom 30-40 kg for hannhunder, og 22-32 kg for tisper.
Schäferhunden finnes i to pelsvarianter, korthåret og langhåret. Begge variantene har tett underull. Rasen finnes i fargene sort med rødbrune, brune, gule til lysegrå tegninger, ensfarget sort og ensfarget grå.
Lite pelsarbeid som ikke trenger noe spesielt arbeid utenom børsting og kamming regelmessig. Bades ved behov.
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Du kan også lese mer om rasen og dens helse i RAS-dokumentet nedenfor. RAS står for Rasespesifikke avlstrategier, og gir en god innføring i rasens status i dag, og klubbens fokus når det gjelder avl fremover.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom de blir for ekstreme.
Lykke til!