Egenskaper/Mentalitet:

Sankt bernhardens størrelse og dype bjeffing vil som regel skremme eventuelle inntrengere. Den har heldigvis en positiv holdning ovenfor kjente og lærer raskt at disse er venner og møter dem med glede. Sankt bernhardshunden svært ivrig etter å lære og reagerer hurtig på kommandoer etter kort opplæringstid. Ved varsom tilvenning får de forståelse for barns måte å oppføre seg på og er svært forsiktig i sin omgang med barn. De kan bli perfekte barnevakter og lekekamerater.

Størrelse og utseende:

Det finnes to varianter av sankt bernhardshunden: Korthåret (stockhaar) og langhåret. Begge variantene er av betydelig størrelse og med et imponerende helhetsinntrykk. De har en harmonisk, kraftig, stram og muskuløs kropp med et imponerende hode og oppmerksomt uttrykk. Hannhunder 70-90 cm i mankehøyde. Tisper 65-80 cm i mankehøyde.

Korthåret: Tette dekkhår, glatte, tilliggende og grove. Rikelig med underull.

Langhåret: Middels lange, rette dekkhår med rikelig underull. Ansikt og ører korthåret, over krysset og krysset er pelsen for det meste noe bølget.

Farge: Hvit grunnfarge med mindre eller større rødbrune flekker til gjennomgående rødbrun sadel over ryggen og sidene. Brudtsadel (hvor den hvite farge bryter gjennom) er også korrekt. Tigret rødbrunt er tillatt. Brungult tolereres. Mørke kanter på hodets avtegninger er ønskelig.

Pelsstell:

Langhårsvarianten bør børstes ukentlig. Utover dette bades/børstes hunden etter behov.

Historikk:

Sankt bernhardshunden er en stor molosser fra Sveits. Dette er en gammel rase. Noen hevder at den eksisterte allerede på 1100-tallet, men dette finnes det ingen bevis for. Mange mener at sankt bernhardshunden er et resultat av avlsarbeid utført av munker som holdt til i et kloster i St. Bernhardspasset.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom de blir for ekstreme. 

Lykke til!