Egenskaper/Mentalitet

Presa canario er normalt rolig innendørs og er like egnet som «byhund» som gårdshund. Hundene går godt overens med barn og er svært lojale. Hundene kan være noe skeptiske til fremmede og har et sterk vokterinstinkt. Presa canario kan være dominant overfor andre hunder av samme kjønn og noen ganger også overfor motsatt kjønn. Av den grunn er det viktig at de sosialiseres fra tidlig alder.

Størrelse og utseende

Presa canario er en glatthåret, meget stor og muskuløs hund med atletisk kroppsbygning. Pelsen har meget stive, grove dekkhår som ligger glatt til kroppen, som ellers mangler underull. Noe underull kan derimot forekomme på halsen og baklårene. Når hunden er alert dannes det rynker i pannen. Huden er tykk og elastisk, halshuden løs. Halen bæres hengende og kan rekke til hasene. I mange land er det vanlig med ørekupering, men dette er forbudt i Norge. Hunder med kuperte ører er heller ikke tillatt på utstillinger i Norge.

Alle fargenyanser av brindlet tillates (fra varm mørkebrun til blond eller blekgrå). Alle nyanser av brun (fra rødbrun til sandfarget) tillates. Hvite markeringer i brystet, nakke/strupe, frembena og tærne på bakbena tillates, men bør være minimale. Hannhunder skal veie minst 50 kg og ha en skulderhøyde på 60-65 cm. Tispene skal veie minimum 40 kg og ha en skulderhøyde på 56-61 cm.

Pelsstell:

Pelsen er meget lettstelt. Bades/børstes ved behov.

Historikk:

Presa canario er en hund som stammer fra øyene Tenerife og Gran Canaria. Mange kynologer mener at presa canario er et resultat av paringer mellom den lokale hundetypen majorero og molossere som ble ført til øyene. Slike paringer førte til at det oppsto en gruppe med mellomstore mastiff-lignende hunder på øyene, som gjennomgående enten var rødbrune eller brindlet i fargen med hvite markeringer. Antallet slike hunder økte kraftig i det 16. og 17. århundre, og det finnes et ukjent antall referanser til dem i de lokale registrene på øyene, der typen i hovedsak nevnes som vakthund og kveghund.

På begynnelsen av 1980-tallet var rasen nærmest utdødd, men det fantes noen entusiaster på Tenerife som satte i gang et program for å redde kanarihunden. Det ble dannet en raseklubb, og en offisiell standard ble publisert den 24. januar 1986. Rasen kan dermed betegnes som en ny hunderase, selv om målet var å gjenskape en utdødd hunderase. Historikken fra 1940-tallet viser til at rasen kan ha blitt brukt som kamphund, men omfanget er ukjent. Hovedsakelig ble hunden brukt som gårdshund og til hjelp for slaktere.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!