Norsk elghund sort
FCI-gruppe 5: Spisshunder
- Dette er en utpreget jakthund, som ikke egner seg som utelukkende selskapshund
- Rasen brukes til jakt på elg, og benyttes som bandhund i Norge
- Rasen er modig og energisk
- Rasen er fortsatt «lillebror» sammenlignet med den grå elghunden, men dens svært gode evner som bandhund gjør at det nå finnes en god stamme av rasen i Norge
Egenskaper/Mentalitet:
Norsk Elghund Sort er avlet for bandhund-jakt på elg og hjort, og evnen til samarbeid med fører er høyt verdsatte egenskaper. Svarthunden er først og fremst en overværshund, men bruker alle sine sanser under jakt. Den skal forholde seg rolig og taus i kontakt med vilt slik at fører kan tilnærme seg uoppdaget. Rasens gemytt er meget godt og svarthunden anses som gode familiehunder.
Den svarte elghunden er glad i mosjon og er lett å holde i form. Jevnlige turer i skog og mark helt fra valpestadiet legger grunnlaget for en fin tur- og jaktkamerat. Rasen brukes som bandhund på storviltjakt, men har også svært gode egenskaper som ettersøkshund.
Størrelse/Utseende:
Kjennetegnene er en velbalansert og harmonisk kvadratisk bygget kropp, opprettstående spisse ører, halen stramt opprullet over ryggen, sort kort, glinsende pels, stolt holdning, spenstig og atletisk. Noe hvitt på bryst og tær er tillatt. Mankehøyde for hannhunder er 49 cm (idealhøyde 47 cm). Mankehøyde for tisper er 43-46 cm (idealhøyde 44 cm).
Pelsstell:
Pelsen krever moderat stell. Tett og stritt, men glattliggende. På hodet og benas forside tett og glatt, lengst på bryst og hals, på lårene og forbenas bakside, samt på undersiden av halen. Pelsen dannes av lengre strie dekkhår, med myk sort underull.
Historikk:
"Svart elghund" er en gammel rase som har utviklet seg fra lokale spisshundraser i grensetraktene mellom Norge og Sverige, og har eksistert som egen rase siden midten av 1800-tallet.
Den svarte elghunden er en typisk spisshund og den minste av elghundrasene. Det er en rolig, hengiven hund som knytter seg sterkt til familien. Rasen skal fremstå som uredd og psykisk sterk. Disse egenskapene var tidligere verdsatt i tett dyrekontakt og på jakt etter bjørn.
Rasen har vist seg spesielt godt egnet som bandhund, og har gjennom systematisk avl blitt en spesialist innen denne jaktformen. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde den sorte elghunden betydelig utbredelse, særlig i østlige dalstrøk i Norge. Den ble brukt som elg- og bjørnehund.
Etter århundreskiftet ble svært mye av avlen på elghund i Skandinavia konsentrert om den norske grå, og den sorte kom mer og mer i bakgrunnen. Rasen var på midten av 50-tallet svært fåtallig, nærmest utdøende, da noen interesserte begynte å avle på de beste av de få hundene som fantes.
Dette førte til en jevn stigning i antall frem til i dag, og nå ligger det årlige registreringstallet av valper på mellom 180 og 220. Etter mange års skyggetilværelse er det nå en god stamme av sort elghund i Norge, selv om de fortsatt er "lillebror" i forhold til den grå.
Norsk Elghund Sort er en av Norges syv nasjonale raser – og er lite utbredt i resten av verden. Det finnes en liten bestand i Sverige, og ellers enkelte eksemplarer av rasen i Tyskland, Estland og USA.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Lykke til!
