Miniature bull terrier
FCI-gruppe 3: Terriere
- Eiere bør sørge for at hunden får tilstrekkelig fysisk og mental stimuli.
- Du bør ha humor og tålmodighet for å ha bull terrier – rasen er nysgjerrig og oppfinnsom.
- Bull terrier ser ut til å trives godt i byomgivelser og som leilighetshund. Den krever ikke all verdens plass, og den er heller ikke avskrekkende mosjonskrevende.
- Bull terriere fungerer perfekt sammen med mennesker som respekterer hunden for det den er, og ikke gjør forsøk på å kvele dens natur, men som samtidig skjønner hvor grensene skal gå, og gir hunden den oppdragelsen den trenger for å kunne fungere i familien og samfunnet forøvrig.
Egenskaper/Mentalitet:
Bull terrieren er en stor personlighet, den har uomtvistelig en mangesidig natur, og spør man forskjellige bull terriereiere hvordan hunden deres er, vil man få en mengde forskjellige svar, som vil variere fra lat, saktmodig og mild, til krevende, vilter, sprelsk og aktiv. Bull terrieren er snill, sta, egenrådig, oppfinnsom, munter, humoristisk og veldig morsom! Men bull terrieren er også fryktelig sta, egenrådig, uhyre selvsikker og besluttsom. Den ønsker sjelden veiledning, men foretrekker å peke ut sine egne retninger. En bull terrier er en fascinerende og spesiell hund!
Størrelse/Utseende:
Kraftig bygget, muskuløs, velbalansert og aktiv med et ivrig, bestemt og intelligent uttrykk. Modig, temperamentsfull og leken. Hodet er rasens særpreg, det skal være eggformet. Hodet er langt, dypt helt ut til snutespissen, eggformet sett forfra. Rasen har flat skalle, og profilen er mykt buet fra toppen av skallen til snutespissen. Øynene er skråstilte og trekantete, og ørene tynne og opprettstående. Kroppen har avrundede linjer med bred og godt hvelvet brystkasse. Den skal ha en kort og rett rygg og velvinklete ben. Halen skal være lavt ansatt og skal bæres vannrett.
Under bevegelser virker rasen godt sammensatt og beveger seg mykt og jordvinnende med lette, frie steg og med typisk selvsikker mine.
Hvite hunder skal være rent hvite uten ticks, men kan ha tegninger i hodet. Som farget skal rasen være sort brindle, rød, fawn eller tricolour. På fargede hunder skal fargen dominere.
Det er verken vekt- eller høydebegrensninger på bull terrier, men hunden skal gi inntrykk av maksimal substans i forhold til størrelsen, kombinert med kvalitet og kjønnspreg.
Rasebeskrivelsen for miniature bull terrier er den samme som for bull terrier, med unntak av følgende: Skulderhøyden bør ikke overskride 35,5 cm, Hunden skal gi inntrykk av maksimal substans i forhold til størrelsen. Det er ingen vektgrense. Hunden skal alltid være velbalansert.
Helse:
Bull terrier ligger høyt opp på forsikringsselskapenes statistikker ift. skadetilfeller. Dette kan indikere at det er mange hunder med dårlig helse. Et moment som kan dra denne statistikken opp er rasens hang til å utsette seg selv for fare. Bull terrier er en uredd og livlig hund som setter seg selv i uheldige situasjoner hvor den eksempelvis brekker et ben.
Operasjoner for å ta ut fremmedlegemer fra mage-tarmsystem er heller ikke uvanlig. Hudproblemer, nyresykdom og hjertefeil er lidelser rasen er disponert for ifølge forsikringsstatistikken.
Pelsstell:
Pelsen skal være kort, flat og jevn. Den er stri å ta på, med en skinnende glans. Pelsen er lettstelt.
Historikk:
Bull terrieren ble første gang presentert på en hundeutstilling i Birmingham i mai 1862. Den ble vist av James Hinks, som anerkjennes som rasens skaper. James Hinks benyttet mange raser for å nå sitt mål om å skape en «gentleman’s companion» - altså en gentlemans ledsager - men den engelske bulldoggen, dalmatineren og den nå utdødde engelske hvite terrieren var hovedingrediensene.
Eksteriørmessig hadde den engelske hvite terrier likhet med nåtidens manchester terrier. Hinks mål var å skape en helt hvit hund. Datidens hundefolk verdsatte det, og James Hinks «hvite kavaler» ble raskt populær og gjorde seg godt på hundeutstillinger. Bull terrieren ble en motehund og i 1887 ble The Bull Terrier Club dannet. Både i litteratur, blant bull terrier-eiere og -oppdrettere forveksles bull and terriers ofte med The New Bull Terrier når bull terrierens opprinnelse beskrives, slik at rasen av og til feilaktig betegnes som kamphund av opprinnelse.
Allerede i 1898 ble den første bull terrier stilt ut og premiert i Norge. Denne var i dansk eie. Fra tid til annen ble dansk- eller svenskeide hunder utstilt her i årene fremover. Først i 1933 ble den første bull terrier i norsk eie registrert. Norske oppdrettere har jobbet med interessante linjer og mange valper har blitt eksportert til oppdrettere i andre land. Vi finner i dag "norsk blod" utbredt i stamtavler over hele verden; de fleste europeiske land, Australia, New Zealand, USA, Sør Afrika og ikke minst rasens hjemland, nemlig Storbritannia.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom de blir for ekstreme.
Lykke til!
