Egenskaper/Mentalitet:

Malteseren er en glad hund, og glad i folk, men må også sosialiseres, og også lære seg grenser, det er fort gjort å skjemme de bort, når de er små og søte. Men lær de hva de har lov til å ikke lov til, så fort de skjønner hva du mener. Malteseren er en klok rase så de lærer ting fort.

Malteseren er livlig, hengiven, meget rolig og intelligent. Den er en flott selskapshund, og er en utmerket familiehund, pelsen er ingen hindring, da de fleste velger å klippe den kort.

Størrelse/Utseende:

Liten med langstrakt kropp med en meget lang, hvit pels. Meget elegant med stolt og fornem hodeholdning. Mankehøyde: Hannhunder: 21 - 25 cm. Tisper:20-23 cm. Vekt: 3-4 kilo.

Pelsstell:

De fleste velger å holde familiehunden kortklippet. Enten en såkalt «puppycut», altså med noe lengde, eller maskinklippet helt kort på kroppen med noe lengde på hodet, ører, hale og ben. Husk at disse trenger børstning og greing for å unngå toving! Lar man pelsen bli for lang, begynner den fort å floke uten regelmessig stell.

Man bør klippe ca. 4 ganger i året dersom man vil ha hunden pen og velstelt. Selv en kortklippet pels trenger regelmessige bad med en god sjampo og balsam. Den er også en meget flott rase i utstillingsringen, med den flotte lange pelsen, men dette krever en del jobb.

Historikk:

Malteseren regnes som italiensk, men man mener å ha bevis for at den opprinnelig kom fra Asia. Det er visse uenigheter om hvor den har sin opprinnelse etter at den kom til Europa, men middelhavslandene regnes som sannsynlig. Det opprinnelige navnet var Cains Melitaeus. I middelhavslandene har man har funnet den avbildet allerede på 900-tallet f.Kr. De senere århundrer har malteseren vært en populær selskapshund i de mer elegante kretser.

Malteseren ble klassifisert som terriere først. I 1904 ble de flyttet til miniatyrgruppen, og fra da av ble hvit den eneste godkjente fargen.  Frem til nå hadde malteseren vært både flekket, sort, sandfarget, lysbrun og hvit. Man innførte også en vektgrense på 8 pund.

Malteseren kom til Sverige rundt 1910. Til Norge kom den noen år senere, og på 1950 tallet ble de første malteserne her i landet registrert i NKK.

Rasen vokste sakte men sikkert. I dag ser vi stor interesse for rasen i Norge. Avlsarbeidet både i Norge og hjemlandet Italia har basert seg på bredde i avlsbasen, og har vært preget av samarbeid med andre land. Fra starten her i Norden var det mye import fra England, men etter at grensene ble åpnet ble det lettere å importere fra andre land, også fra USA.

Disse hundene som ble importert har spilt en betydelig rolle for vårt avlsarbeidet. Uten disse hadde vi ikke hatt en slik bredde i avlsmaterialet som vi har idag, og innavlen ville vært betydelig større om avlsbasen ikke hadde fått en jevn tilførsel av avlsdyr fra flere land.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen. Lykke til!