Luzernerstøveren kan føre sine aner helt tilbake til 1200-tallet og Egypt. Derfra vandret den videre til mellom-Europa rundt 1700, og ble brukt som flokkjagende hund av Kelterne som jaktet fra hesteryggen. Luzerneren inngår i den sveitsiske "støverfamilie".
Rasen er livlig og har stor jaktlyst. Den er følsom, lettlært og hengiven.
Luzernerstøveren er en svært omgjengelig hund, både i og utenom jaktsesongen. Rasen er aktiv - som jakthunder flest. De krever jevnlig trening og mosjon for å trives, også gjennom båndtvangstiden. Dette er det viktig å ta hensyn til for alle som vil få mest mulig ut av harehunden sin. Rasen egner seg dermed best for jegere og aktive friluftsfolk.
Middels stor. Harmonisk kroppsbygning gir inntrykk av styrke og utholdende. Tørt hode med langt snuteparti og lange ører gir et edelt inntrykk.
Bades og børstes ved behov.
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Du kan også lese mer om rasen og dens helse i RAS-dokumentet nedenfor. RAS står for Rasespesifikke avlsstrategier, og gir en god innføring i rasens status i dag, og klubbens fokus når det gjelder avl fremover.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Lykke til!