Japansk spisshund
FCI-gruppe 5: Spisshunder
- En hendig selskapshund for folk flest!
- En japansk spisshund tilpasser seg et liv i både byleilighet og som gårdshund på landet.
- Rasen er ikke av de mest krevende med tanke på fysisk mosjon, men den setter stor pris på turer i skog og mark.
- Som enhver selskapshund er det svært viktig for hundens trivsel at den får mye tid sammen med familien sin, og ikke får lange dager alene.
Egenskaper/Mentalitet:
Dette er en stor hund i lite format. Rasen er familiekjær, glad, våken og arbeidsvillig. Rasen har ikke utpreget jaktinstinkt, men er en oppvakt og positiv hund som elsker å få være med der det skjer. Den japanske spisshunden liker å være sammen med barn, dersom de behandler den pent.
Den japanske spisshunden er ganske vaktsom, og den bjeffer gjerne når den hører eller ser noe spennende. Hvis omgivelsene er rolige og harmoniske, smitter dette lett over på hunden.
Størrelse/Utseende:
Mankehøyde for hanner er 30–38 cm. Tisper kan være noe mindre. Dette er en harmonisk hund uten overdrivelser, som skal være elegant og vakker. Den hvite pelsen skal være lang og rikelig, spesielt fra nakken til skuldrene. Også halen skal ha lang og rikelig behåring.
Pelsstell:
Pelsen på en japansk spisshund er skittavstøtende, og dermed mer lettstelt enn mange tror. Hunden kan holde seg ren og hvit i måneder uten bading dersom man gir den en skikkelig gjennomgreiing med kam og børste en gang i uken. Hvis man skal stille ut sin hund, bør man bade og børste oftere. En velstelt japaner er en fryd for øyet, så det er verdt å investere litt tid på stell av pels!
Historikk:
Den japanske spisshunden er resultat av bevisst avlsarbeid hos japanske oppdrettere som ønsket å få frem en selskapshund av hendig størrelse. Dette skjedde fra 1920 -årene. Rasene pomeranian og samojed lå til grunn for avlsarbeidet. Dette er en aktiv og glad hund som har fått betydelig utbredelse i Norge.
Japanerne er kjent for å være dyktige i avlsarbeidet med hund, og de fikk raskt gode resultater. Rasen fikk raskt et edelt og ensartet preg i hjemlandet, og den ble svært populær. Det viste seg at den passet til det formålet den var utviklet for: en hendig selskapshund for folk flest. Rasen ble godkjent av FCI i 1964.
Den store utbredelsen av rasen i hjemlandet gikk i en periode ut over kvaliteten på hundene. Da den sank, avtok også interessen for rasen. Men dyktige oppdrettere har i løpet av de siste åra igjen fått frem en god stamme av hunder.
Utenfor Japan er faktisk Norge og Sverige de landene der rasen relativt sett har den største utbredelsen. Den første japanske spisshunden ble registrert i Norge i 1973. I 70 -årene ble det importert en del hunder fra Sverige, og disse dannet grunnlaget for den stammen vi har i landet i dag. Det er jevnt over meget bra kvalitet på hundene. Selv om det fortsatt kan ønskes et mer ensartet preg på hundene, ser vi stadig at japanske spisshunder konkurrerer helt i toppen på utstillinger. Rasens egen klubb, Norsk Japansk Spisshundklubb, ble etablert i 1979.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen. Lykke til!
