Egenskaper/Mentalitet:

En tolerant og vennlig hund med utpreget jaktlyst. Spinonen krever mye mosjon med mulighet til å bevege seg fritt. I familien er den rolig og hengiven. Den er skapt til jakt, men kan også passe godt inn i en familie med hundeerfaring og et aktivt utendørs liv. Den er selskapelig, men ikke velegnet som kun selskapshund.

Spinonen vil gjerne ha mye kontakt med sin eier. Den trives dårlig med å være lenge alene.

Størrelse/Utseende:

Spinonen er en kraftig jakthund med nesten kvadratisk kropp der manke og kryss er høyere enn rygglinjen. Den har kraftig benstamme med godt hvelvet og dyp brystkasse. Hodet er langt og smalt med hvelve skalle og markert nakkeknøl. Skallen og neseryggen skal ha divergerende plan, noe som er meget typisk for rasen. Snutepartiet skal være nesten like bredt som skallen, og de dype leppene skal gå over i halshuden. Nesebrusken skal være stor og velutviklet, fargen skal harmonere med pelsfargen. Store, runde øyne, fargen skal harmonere med pelsfargen. Lavt ansatte tynne ører som ikke må være for lange. Lavt ansatt hale som bæres vannrett. Velvinklete for- og bakben. Fargen er hvit med eller uten orange eller leverbrune flekker eller prikker (skimmel).

Spinonen skal bevege seg med lange, frie steg under raskt trav. Den skal gi inntrykk av løse og ledige bevegelser.

Mankehøyde for hanner er 60-70 cm. Mankehøyde for tisper er 58-65 cm. Vekten for hannhunder er 32-37 kg og tisper 28-30 kg

Pelsstell:

Den tette 4-6 cm lange pelsen har ikke underull, men beskytter likevel hunden godt mot all slags vær og skader fra naturen. Pelsen er kortere på skallen, snutepartiet, ørene og forsiden av bena. Lange og stive hår danner øyebryn, mustasjer og et stritt skjegg. 

Pelsen skal jevnlig børstes og evt. trimmes lett. De buskede øyebryn og skjegget skal vaskes ofte og friseres.

Historikk:

Spinonen er en gammel italiensk rase hvis aner fører så langt tilbake som antikkens store, raggete jakthunder. Den er beslektet med den italienske braccoen og man finner de franske griffoner blant forfedrene. Den var en meget populær jakthund i Piemonte distriktet i Italia frem til 2. verdenskrig. Etter krigen var rasen nesten forsvunnet, men iherdig avlsarbeid reddet hundetypen, og den er i dag igjen en populær jakthund. Den anvendes i hjemlandet til fuglejakt i elvedeltaer, sjøer og sumper, også på sletter overgrodd med lavt voksene hagtorn.

Rasen er fåtallig i Norden, men blir mer og mer utbredt også her.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom de blir for ekstreme. 

Lykke til!