Egenskaper/Mentalitet:

Wheaten terrieren er en meget sjarmerende hund, livlig og godlynt. Den er full av selvsikkerhet og humor, og er en herlig intelligent kamerat. Rasen passer til folk som liker et aktivt hundeliv. Rasen tåler fint å være med timesvis på tur, men finner seg også i roligere dager. Wheaten terrieren er kjent som en mild terrier. Den er allikevel en terrier, og det er viktig å bruke mye tid på oppdragelse, håndtering og sosialisering den første tiden. De krever vennlig men bestemt håndtering og oppdragelse. Rasen elsker å få oppgaver og mange har både vakt- og jaktinstinkt i behold.

Wheaten terrieren egner seg ikke som kennelhund, den liker best å være som et familiemedlem. Den er meget vennlig mot barn. Rasen er i dag en populær familiehund, og de kan brukes til det meste. De trives med utfordringer i både lydighet, bruks og agility.

Størrelse/Utseende:

Wheaten terrieren er en høybent terrier som har fått sitt navn av den silkeaktige, bløte pelsen. Den er middels stor og kompakt bygget. Hannhunden skal være ca. 46-48 cm i mankehøyde, og veie 18-20,5 kg. Tispene skal være noe mindre enn dette.

Pelsstell:

Pelsen er en stor fordel, den røyter ikke og savner underull. Den krever en del pelsstell, for å holde pelsen fri for floker må gres flere ganger i uken og klippes flere ganger i året. Pelsen hos wheaten terrieren varierer i dag fra tynn til tykk og derfor trenger noen mer pelsstell enn andre. En wheaten valp bør børstes hver dag, i begynnelsen er dette mest for treningens skyld, og det er enklere å forebygge floker enn å stå å dra i pels som er full av floker.

Historikk:

Wheaten terrieren stammer opprinnelig fra lrland, og er en av de eldste irske terrierrasene. Den kan med sikkerhet spores 200 år tilbake i tid. Av gamle fotografier og malerier kan man se at den er svært lik sin forgjenger. I likhet med irsk terrier og kerry blue terrier stammer wheaten terrieren fra de gamle irske jaktterriere. Hvilke typer og raser som har vært med i den videre utvikling, vet man ikke. Antagelig har både den engelske "Otterhound" og den nå utdødde "Old English Working Terrier" vært med blant forfedrene. Pudler som reddet seg i land da den spanske armada forliste i 1588 skal også ha bidratt.

Wheaten terrieren, irsk terrier og kerry blue terrieren er derfor nærmest som "fetter og kusine" å regne - i gamle dager var det nemlig ikke uvanlig at det ble født blå, røde og hvetefargede valper i samme kull. De blå ble tidlig kalt irish blue terrier, de røde irsk terrier, og de hvetefargede ble wheaten terriere.

lrene var et fattig folkeslag, og de trengte hunden til hjelp. De trengte faktisk en hund til vakthold, en til jakt, en til utryddelse av skadedyr og en som kunne gjete buskapen. Men ingen hadde råd til å holde 4 hunder. Dette ble for dyrt, derfor satset de på én hund som hadde alle disse egenskapene i seg, nemlig wheaten terrieren.

I 1932 ble Patric Blake oppmerksom på at wheaten terrieren holdt på å dø ut som rase. Han ba da sin venn Dr. G.J. Pierce om hjelp til å redde rasen. Pierce så hundens potensial og nedla et stort arbeid for å redde rasen. I 1934 ble det stiftet en egen raseklubb, i 1937 ble den anerkjent av den irske kennelklubben, og i 1943 ble den godkjent av den engelske kennelklubben.

Rasen ble etter hvert meget populær og spredte seg utover i verden. Den første wheaten terrieren kom til Norge i 1964. Den het Yarina Lord, og var importert fra England av Erik Petersen fra Bergen. Etter noen år ble rasen meget populær her hjemme, og det registreres i gjennomsnitt 150-160 valper pr. år.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!