Egenskaper/Mentalitet:

Hvit gjeterhund skal være livlig og balansert, liker å være i aktivitet. Den er oppmerksom og med god læreevne. Den er vennlig og omtenksom, sosial og sterkt knyttet til sine eiere. Rasen står nærmere sitt opphav som gjeterhund enn den moderne tyske schäferhunden, og det er i dag store forskjeller mellom hvit gjeterhund og schäferhund, både mentalt og eksteriørt. 

Rasen har behov for moderat fysisk og mental stimuli. Dette er en glad og lettlært sportshund som kan læres det meste! Dens sosiale karakter gjør at den kan tilpasse seg de fleste situasjoner. Det er en mild type hund, som egner seg til de aller fleste hundesportene.

Størrelse/Utseende:

Kraftig, muskuløs, middels stor. Stående ører. Mellomlang eller lang pels, tykke dekkhår som skal ligge tett inntil kroppen, lett bølget pels er tillatt. Alltid med rikelig underull. Rektangulær, middels grov benstamme. Inntrykket er elegant med harmoniske linjer. 

Viktige proposisjoner: Middels rektangulær. Mankehøyde : kroppslengde 10:12. Mankehøyde hannhunder: 58 – 66 cm. Tisper: 53 – 61 cm. Vekt: Hannhunder: Ca. 30 - 40 kg. Tisper: ca 25 - 35 kg.

Pelsstell:

Det er generelt veldig lite pelsstell på hvit gjeterhund. Pelsen er forholdsvis selvrensende og pelsens lengde og struktur gjør at den krever lite børsting. Den røyter 2 ganger i året, og i den perioden må en del børsting påberegnes. Ellers børsting og bading ved behov. 

Historikk:

Blant hundene som betraktes som opphavet til den tyske schäferhunden forekom det individ med hvit pels. En av disse var «Greif», som ble stilt ut i Hannover 1882. Han var bestefar til den legendariske hannhunden «Hektor Linksrheim» også kalt «Horand von Grafath», som siden har blitt betraktet som schäferhundens stamfar. «Horand» var bærer av genet for hvit pels. 1933 ble den hvite fargen hos schäfer forbudt, og de hvite individene forsvant stort sett fra Europa, men ble avlet videre på i blant annet Canada og USA.

I begynnelsen av 1970-tallet ble de første hundene importert til Sveits og den amerikanske hannhunden «Lobo», født 5.mars 1966, kan betraktes som rasens stamfar i Sveits. Med Lobos avkom og flere importer fra Canada og USA økte rasen sakte men sikkert i antall. Det er nå bedrevet avl i mange generasjoner og det finnes i dag et stort antall hvite gjeterhunder over hele Europa.

Sveits søkte til FCI (den internasjonale kennelklubborganisasjonen) om å godkjenne hvit gjeterhund som selvstendig rase og i 2002 ble søknaden godkjent.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!