Griffon bruxellois
FCI-gruppe 9: Selskapshunder
- En utpreget selskapshund som ikke trives med å være for mye alene. Den kan også kan f.eks brukes til utstilling/lydighet/agility/besøkshund.
- Rasen er nysgjerrig, modig og lettlært, og også avbalansert og våken.
- Rasen kan gå lange turer om den er vant /trent, og elsker å være i aktivitet, men må ikke ha lang turer hver dag.
- Rasen er knyttet til eieren sin, og kan også være vaktsom.
Egenskaper/Mentalitet:
Avbalansert liten hund, våken, stolt, meget knyttet til eieren. Vaktsom, men verken sky eller aggressiv.
Størrelse/Utseende:
Liten, intelligent, harmonisk, våken, stolt. Cirka 3,5-6 kg. Robust, nesten kvadratisk bygget med god benstamme. Tiltrekker seg oppmerksomhet ved sitt nesten menneskelige uttrykk. Det eneste som skiller de tre griffonvariantene fra hverandre er farge og pels. Griffon belge er strihåret og finnes i fargene sort og sort/tan. Griffon Bruxellois er strihåret i fargen rød og Petit Brabançon finnes i fargene rød, sort og sort/tan.
Det avles på kryss av variantene og man kan få alle variantene i ett og samme kull.
Helse:
Disse rasene er generelt friske og robuste, og hundene lever gjerne lenge og er generelt i god fysisk form til godt opp i årene.
I følge raseklubbens rasespesifikk avlsstrategi er griffon en rase som ikke oftere oppsøker veterinær enn andre hunder. De vanligste problemene er i følge Agria Dyreforsikring patellaproblemer (som er et problem som oftere rammer hunder under 10 kg), påførte øyeskader og urinstein.
Pelsstell:
Strihårspelsen må trimmes 2-4 ganger per år. En strihårspels som klippes vil bli myk og kunne miste farge. Myk pels vil medføre at den mister de beskyttende egenskapene som er i strihårspelsen mot regn og smuss. Bades ved behov, ikke for ofte
Historikk:
De tre rasene (Griffon Bruxellois, Griffon Belge og Petit Brabançon) stammer fra en liten strihåret belgisk hunderase (“Smousje”). Opprinnelig fantes rasen i områdene rundt Brussel. På 1900-tallet ble rasene King Charles spaniel og mops blandet inn, noe som også brakte inn den korte nesen, korthårsgenet og den svarte fargen. De korthårede valpene ble i en periode fjernet som uønskede individer. Etter hvert fikk man heldigvis opp øynene for de flotte kvalitetene til de korthårede valpene. Det ble bestemt å godkjenne dem under navnet Petit Brabançon.
Rasen er kjent som «belgisk rottehund» og ble avlet for å passe på hestekjerrer og for å holde stallen fri for gnagere.
I 1883 ble de første Griffon bruxellois registrert i avlsbasen L.O.S.H (The St.Hubert stud book). Rasens storhetstid var rundt 1890. Da flyttet griffonene fra stallene og inn i adelen. Fra 1900 økte rasens popularitet, mye takket være kongelig interesse i rasen fra dronning Marie-Henriette av Belgia. Rasen ble eksportert ut av Belgia, noe som er grunnlag for rasen slik den er i dag. Rasen var nær ved å bli utryddet i sitt hjemland under 2. verdenskrig. Den ble bygget opp igjen stort sett av en kennel, som var MlleWarzee's kennel: du Clos des Orchidees. Rasen har dessverre aldri gjenvunnet sin popularitet, og er i dag å anse som en "liten" rase.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom de blir for ekstreme.
Lykke til!
