Egenskaper/Mentalitet:

Greyhounden har sin opprinnelse som jakthund, men er i dag også en utmerket selskapshund. Adelsmenn benyttet rasen gjennom århundrer til hetsjakt som innebar at greyhounden alene utgjorde jaktvåpenet ettersom hundene innhentet og avlivet byttet og bragte det tilbake til eieren.  Jaktinstinktet er fortsatt svært velutviklet hos de aller fleste greyhounds. Den er særdeles lojal ovenfor og sterkt knyttet til sin eier. Som valp er en greyhound svært åpen, glad, frimodig og lite destruktiv.

Innendørs vil en voksen greyhound være meget rolig og nærmest umerkelig så fremt den får regelmessig mosjon og aktivisering. Hunden må på vanlig måte lære hva som er ønskelig atferd, vanligvis vil en greyhound la seg lede ved svært moderate og positive virkemidler. Den viktigste opplæringen består i at hunden får være med på mest mulig, at den blir behandlet vennlig og med respekt.

Størrelse/Utseende:

Rasens viktigste eksteriørtrekk er et karakteristisk helhetsinntrykk hvor hunden kombinerer kraft med eleganse og harmoniske, smidige og kraftfulle bevegelser. Pelsen er kort og tett. De vanligste fargene er svart, brindle (tigret) og rød, enten ensfarget eller som tegninger på hvit bunn, men flere farger aksepteres som fullverdige.

Mankehøyden er i henhold til standarden 71-76 cm for hannhunder og 68-71 cm for tisper, men større hunder aksepteres dersom det korrekte helhetsinntrykket opprettholdes.

Pelsstell:

Minimalt med Pelsstell. Bades ved behov. Noe røyting må påberegnes.

Historikk:

Greyhounden har vært aristokratenes rase og er selv en aristokrat. Gjennom flere århundre var greyhounden gjennom lov forbeholdt den engelske adelen. Gjenkjennelige forfedre til våre dagers greyhound levde allerede flere århundrer før vår tidsregning i Midt-Østen og Nord-Afrika. Store, korthårede mynder var høyt skattede og populære i antikkens Hellas, rikelig dokumentert gjennom både skriftlige kilder og en rekke avbildninger.

Fra Hellas ble hundene bragt videre til Romerriket. Romerne var som kjent et ekspansivt folkeferd, og de tok med seg sine korthårede mynder fremst til dagens England. På 400-tallet etter Kristus hadde rasen fått et solid forfeste på de Britiske øyer. Rasen er omtalt med navn i både engelske og irske skrifter allerede på 800-tallet.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!