Helse:

Fransk Bulldog kan være disponert for noen helseutfordringer. BOAS/luftveisproblematikk er den mest alvorlige lidelsen hundene kan rammes av og klubben har stort fokus på dette. I 2019 ble det i samarbeid med NKK innført BOAS-gradering. Dette er en test utarbeidet gjennom mange års forskning på BOAS av Dr. Jane Ladlow ved University of Cambridge i England. Testen utføres av NKK-sertifiserte veterinærer. Mer informasjon om BOAS og BOAS-gradering kan finnes her.

Fransk bulldog står på listen over raser som observeres med hensyn til risiko for overdrevne eksteriørtrekk. Denne sier at rasens konstruksjon gjør at ytterligere overdrivelser kan medføre alvorlige helseproblemer. Det betyr at dommere og oppdrettere skal være spesielt observante på dette ved bedømming i utstillingsringen og ved valg av avlshunder.

Egenskaper/Mentalitet:

Selskapelig, livlig, leken, sporty, ivrig. Spesielt hengiven overfor sin familie.

Størrelse og utseende:

Typisk molosser i liten størrelse. Kraftfull i forhold til sin lille størrelse, kort og kompakt i alle proporsjoner, glatthåret, kort ansikt med tilbakelagt snuteparti, opprettstående ører, naturlig kort hale. Utseende gir inntrykk av en aktiv, intelligent, meget muskuløs hund, med kompakt helhet og en solid benbygning. Ikke under 8 kg eller over 14 kg for en hund i god kondisjon. Høyde og vekt skal harmonere.

Pelsarbeid:

Rasen har kort og lettstelt pels, og bades ved behov. Vær obs på å holde rynkene i hundens ansikt rene og frie for skitt og smuss.

Historikk:

Den offisielle rasestandarden til fransk bulldog finner vi i Frankrike, men det er mange som vil påberope seg opphavet av rasen. Det sies at indianerne i Peru hadde en hund svært lik dagens rasestandard, de kalte den Chincha bulldog. Land som Spania og England bør også nevnes blant de land som mener de er opphavet av rasen.

Rundt 1840, da oksekamper pågikk, dukket det opp små avkom under oppdrett av den engelske bulldogen. Disse ble kaldt miniatyrbulldoger eller toy bulldoger. Da de ikke var egnet til kamp ble de istedet eksportert til Frankrike. Her ble de mottatt av såvel overklassen som gledespikene i byens gater.

I Frankrike kom den første rasestandarden i 1898. Amerikanerne mener også at de var med å utvikle rasen, de dannet en egen raseklubb i 1897. I 1902 ble raseklubben stiftet i England.

I Norge ble rasen kjent på 1920-tallet, men godkjent først i 1937 hvorpå den ble innlemmet i Norsk Bulldogklubb 7. februar 1938.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom de blir for ekstreme. 

Lykke til!