Flat coated retriever
FCI-gruppe 8: Apporterende hunder
- Rasen trives best i et aktivt hjem hvor den kan få tilstrekkelig fysisk og psykisk stimulans.
- Den er arbeidsglad og lettlært, glad og harmonisk.
- Rasen er rikelig begavet med naturlige jaktegenskaper, og spesialist på å søke og apportere fugl.
- Rasen er sosial og har et stabilt gemytt.
Egenskaper/Mentalitet:
Flat coated retriever er sosial og har et stabilt gemytt, noe som er en forutsetning for en familiehund. Men dette er også en aktiv rase som må få lov til å bruke seg, det være seg i form av turer i skog og mark eller annen brukshundtrening.
Helse:
Norsk Retrieverklubb er tilsluttet NKKs bekjempelsesprogram for HD (hofteleddsdysplasi). Dette innebærer krav om kjent HD-status hos foreldrene for registrering av valpekull. Retrieverklubben har i tillegg krav om undersøkelse av foreldrene for arvelige øyesykdommer før et valpekull kan oppføres på valpelisten.
Pelsstell:
Pelsen er et spesifikt trekk som understreker type og eleganse hos denne rasen. Pelsen må tradisjonelt trimmes eller klippes, og det varierer hvordan det blir gjort fra land til land. Det har vært en tendens til at skandinaviske utstillere klipper sine hunder mer enn britene gjør, og selv om frisyrer ikke nedarves, så kan man endre helhetsinntrykket ganske kraftig med hvordan man håndterer en saks. Så lenge hunden fremstår som velstelt så er ikke trimmingen det primære
Størrelse og utseende:
Mankehøyde for hannhunder er 59-61,5 cm og for tisper 56,5-59 cm. Pelsen er sort eller leverfarget.
Historikk:
Flattens historie begynte omkring år 1830. Den har en noe uklar opprinnelse, som den har tilfelles med de øvrige engelske retrieverrasene. Den var den første store retrieverrasen, og ble omkring århundreskiftet betraktet som uunnværlig for enhver jeger.
Rasens opprinnelse går som sagt over 170 år tilbake. På den tiden begynte enkelte jegere å avle opp jakthunder som skulle bringe viltet inn etter skuddet.
Til denne avlen brukte de datidens tilgjengelige jakthunder. En hundetype, som menes å ha dominert dette avlsarbeidet, var the waterdog, som var en god apportør. Omkring år 1850 begynte retrieveren for alvor å ta form via krysninger mellom forskjellige waterdogs, setter og enkelte hyrdehunder.
Den første flatten kom til Norge og Tønsberg i 1912, og ble importert fra England av Lorenz
Bruun. Flatten er i dag en populær rase her til lands.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom de blir for ekstreme.
Lykke til!
