Engelsk springer spaniel
FCI-gruppe 8: Apporterende hunder
- Rasen liker å være ute i skog og mark og passer for deg som vil ha en god turkamerat og et sosialt familiemedlem.
- Hunden liker å bli brukt og å bruke hodet.
- Rasen er stort sett veldig sosial med andre hunder.
- Rasen er delt i to varianter – en bruksvariant hvor man kun har avlet på bruksegenskaper, og en «show variant», hvor eksteriør er tillagt større vekt. Vær obs på at sistnevnte variant av rasen gjerne også har sine gode bruksegenskaper i behold.
Egenskaper/Mentalitet:
Rasen er vennlig, åpen, glad, aktiv og livlig. Har ikke spesielt høyt mot og er ikke en hund for den som trenger en vakthund. Aggressivitet ytterst sjeldent, men en del hunder kan bli viltre, og krever en fornuftig hånd i oppdragelsen. Det er en meget sosial hund som liker å være familiens midtpunkt, og som ikke egner seg til å være mye alene. Stort sett meget sosial med andre hunder.
Størrelse og utseende:
Engelsk springer spaniel er en middels stor hund, gjennomsnittlig 51-55 cm høy, og vekten kan ligge fra 19-25 kg. Den har velutviklet kropp og kraftfull benstamme. Det skal være en moderat og sunt bygget hund, stram og muskuløs og uten overdrivelser. Den skal ha værbestandig og silkeaktig pels av moderat lengde, og med moderat heng. Fargen er leverbrun og hvit, sort og hvit eller en av disse variantene med rødbrune tegninger (tan-farge) på hode, bein og under halen. Denne varianten kalles trefarget. Ingen farge foretrekkes foran andre og det er også uten betydning hva slags tegninger hunden har, om den har mye hvitt, mye sort eller brunt, om den har bliss, krage etc.
Pelsarbeid:
Rasen krever klipping og trimming, men dette er en type trimming som alle kan lære seg selv å håndter i hverdagen. På de fleste hunder holder det å børste pelsen godt ukentlig. Hunden bades ved behov. Ørene skal holdes kortklipe på innsiden for å forhindre øreproblemer. Trimming og klipping skal gjøres 4 ganger per år, avhengig av pelsmengde og kvalitet. Potene og innsiden av ørene bør klippes oftere.
Historikk:
Rasen er en av flere spanielvarianter som har samme opphav. De er tradisjonelt brukt som støtende fuglehunder (tar ikke stand) på de britiske øyer, i tidligere tider for å reise fugl for fangst med nett, senere for å reise fugl og annet småvilt innenfor fellingsavstand av skytevåpen. Rasen ble offisielt anerkjent i 1902 og fikk sin første standard i den engelske kennelklubben. Den har etter hvert fått et stort bruksområde på flere områder enn jakt, og er i dag en meget populær og utbredt rase, og en populær familiehund. Rasen er delt i to hovedgrener, en såkalt ”working” variant hvor man kun har avlet på jaktegenskaper og har beveget seg nokså langt bort fra rasestandarden utseendemessig, og en ”showvariant” som er den som vises på utstilling, men som likevel har beholdt gode bruksegenskaper hos de fleste individer.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Lykke til!
