Rasens grunnlegger og den som har gitt navn til rasen er Friedrich Louis Dobermann (1834-1894) fra Apolda, Thüringen i Tyskland. På 1870-tallet fremavlet han dobermann med bruksegenskaper, både som vakt, gårds- og selskapshund. De ble mye brukt som vakt/politihunder, men også til å gjete kveg og til jakt. Rasen ble offisielt anerkjent 1895.
I nyere tid har også greyhound og manchester terrier hatt betydning for hvordan dobermann ser ut.
Dobermann er en vennlig og fredelig rase. Den er leken og aktiv og trenger god sysselsetting og oppfølging. Dette er en hund som trives sammen med familien sin, ikke i en hundegård.
Middels stor, kraftig og muskuløs bygget. Elegant med stolt holdning, temperamentsfullt vesen og gir inntrykk av besluttsomhet. Høyde for hannhunder er 68-72 cm og for tisper 63-68 cm. Fargen er svart eller brun med rustrøde tegninger. Pelsen er kort, hardt og tett. Hårene ligger tett og fast og dekker hele kroppen. Underull er ikke tillatt.
Det er ikke mye pelsstell forbundet med rasen, annet enn et bad ved behov.
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Du kan også lese mer om rasen og dens helse i RAS-dokumentet nedenfor. RAS står for Rasespesifikke avlsstrategier, og gir en god innføring i rasens status i dag, og klubbens fokus når det gjelder avl fremover.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen. Lykke til!