Briard er en brukshund med lang fortid som gjeterhund og vokter av franske kveg- og fåreflokker.
Med sin størrelse var den godt utrustet til å ta opp kampen med inntrengere. Briarden ble til stor nytte etter den franske revolusjonen på 1700-tallet, hvor adelens gods ble delt opp i mindre ikke inngjerdede jordlapper. Briarden er i besittelse av et spesielt velutviklet instinkt for hvilket område som tilhører dens herre, og den forsøker å holde sin flokk samlet innenfor dette området.
Robust, smidig, muskuløs og velproporsjonert. Kraftfulle bevegelser. Hannhunder: 62-68 cm. Tisper: 56 - 64 cm.
Pelsen er elastiskt, lang og tørr som geiteragg. Rasen har lett underull. Briarden bør ikke bades (med shampo) for ofte. Det vil myke opp pelsen og gjøre at den naturlige spensten i pelsen forsvinner. Ernæring er også viktig for pelsens struktur og kvalitet. Selv for en hund med god pelskvalitet bør man passe på at fôret inneholder nok fettstoffer (smøring for pelsen).
Sammenlignet med mange andre langhårede hunder er briardens pels ganske lett å holde i orden, men mange potensielle briardeiere lar seg nok likevel skremme av den lange pelsen. Valpepelsen er myk og ofte ganske ullen, men valpen er ikke gammel før vi kan ane en kraftigere struktur etter hvert som valpepelsen erstattes med den striere pelsen.
Briard, med det opprinnelige navnet «chien berger de brie», er en meget gammel fransk gjeter- og vokterhund. Rasen kan spores helt tilbake til 700-tallet.
Det hele startet i Frankrike for veldig lenge siden. I 1809 ble gjeterhundene fra lavlandet for første gang beskrevet under navnet “chien de la Brie”. Det dreide seg da om to varianter, en korthåret som senere fikk navnet beauceron og en langhåret som senere fikk navnet briard. I 1885 ble den første briard registrert i LOF (Livre des Origines Francaises), og i 1888 begynte man offisielt å skille mellom de korthårete og langhårete gjeterhundene fra distriktet Brie. Den første rasestandarden for briard kom i 1897 og var laget av raseklubben Club Francais du Chien de Berger.
Under første og andre verdenskrig ble briarder brukt av den franske armé som ammunisjonsbærere, og i Røde Kors sin tjeneste. Ved hjelp av sin ypperlige nese og gode hørsel, sporet den opp sårede soldater og viste sanitetssoldater til de sårede. Det sies at alle sårede soldater som ble funnet av en briard fikk hjelp. Mange briarder ble med allierte soldater ut av Frankrike etter krigene, bl.a. til USA hvor de har utviklet seg til en populær og høyt verdsatt rase.
De første briarder i Norge ble importert fra England i 1975. Det ble raskt stor interesse for rasen, og Norsk Briard Klubb ble dannet i 1980. Klubben og klubbens medlemmer bidro sterkt til at briardeiere ble aktivisert gjennom klubbens treninger og kurs.
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Du kan også lese mer om rasen og dens helse i RAS-dokumentet nedenfor. RAS står for Rasespesifikke avlstrategier, og gir en god innføring i rasens status i dag, og klubbens fokus når det gjelder avl fremover.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Lykke til!
