Breton
FCI-gruppe 7: Stående fuglehunder
- Dette er en jakthund, og om du ikke har planer om å bruke hunden til jakt finnes det bedre rasevalg for deg.
- Rasen er aktiv, og fortjener en engasjert, konsekvent og aktiv eier.
- I tillegg til jakt vil mange hunder av denne rasen trives med aktiviteter som agility.
- Du bør ha tilgang til gode naturområder hvor hunden kan få boltre seg, sommer som vinter.
Egenskaper/Mentalitet:
Bretonen er mentalt en robust hund uten tegn på aggressivitet, men med et våkent, intelligent og vennlig uttrykk. Rasen er tilpasningsdyktig, sosial og med et intelligent og oppmerksomt uttrykk. Rasen er avbalansert og ivrig. Bretonen er en læringsvillig jakthund.
Størrelse/Utseende:
Bretonen er den minste av de stående fuglehundene av langhåret kontinental type, kort eller ikke - eksisterende hale. Harmonisk bygget. Substansfull uten å være tung, og med tilstrekkelig eleganse. Livlig, våken, med et intelligent uttrykk. Gir inntrykk av en kompakt (cobby) hund full av energi.
Farge: Hvit og orange; hvit og sort; hvit og lever; med mer eller mindre utbredte og uregelmessige hvite flekker. Flekket eller roan (skimlet), noen ganger med ticks på snuten eller bena. Trikolor, tanfargen (orange til mørk rød) på oversiden og siden av snuten, over øynene, på bena, brystet og over haleansatsen. Ønskelig med et smalt bliss til alle farger. Ensfarget ikke tillatt.
Størrelse: Hannhunder: 48 -51 cm (± 1 cm). Ideal 49 -50 cm. Tisper: 47 - 50 cm (± 1 cm). Ideal 48 -49 cm.
Pelsstell:
Rasen har utmerket brukspels. Den tåler å jobbe i regn og kulde. Variasjoner i pelstype forekommer, men glatt, ikke for lang pelse foretrekkes. Pelsen er «selvrensende», og krever sjelden mer enn gjennombørsting og en dusj ved behov.
Historikk:
Bretonens opprinnelsesland er Frankrike, mer presist midten av Bretagne. For tiden regnes den som den største i antall av de franske stående fuglehundene, og sannsynligvis den eldste av de med utgangspunkt i spanieltypene. Forbedret fra begynnelsen av det 20. århundre gjennom mer eller mindre kontrollerte krysninger og seleksjoner for å få fram en komplett fuglehund.
Dens kjente historiske identitet før det 20. århundrede er begrenset til visse typer spesifisert til lokale jakthunder. Breton fra den tiden var lokale landspanielvarianter av den livlige typen, mer lik springerspaniel. Den hadde begrenset standinstinkt, ble brukt på alle typer vilt og i all slags terreng, støkket fugl i nett,og loset hare og rådyr, og på den måten passet den perfekt til sitt lokale bruk.
Engelske jegere på rugdejakt i Bretagne etterlot sine settere der til påfølgende år, noe som ga støtet til mer eller mindre tilfeldige krysninger mellom settere og spanieltypene, og som det viste seg, ga hunder som fort ble meget godt likt av jegere i Bretagne. Spesielt tjuvjegere (som det nok var en del av i Frankrike, med mange store adelige godseiere) var glad i denne samarbeidsvillige hunden.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Lykke til!
