Egenskaper/Mentalitet:

Bordeaux dogge er en mentalt stabil, kjærlighetsfull og medgjørlig rase. Den har masse sjarm, og en utpreget personlighet som er vanskelig å finne i andre raser. Den vokter sitt hjem og sin familie, men uten uberettiget aggressivitet. Den har en eksplosiv størrelse og et massivt hode, dette alene medfører respekt fra omgivelsene.

En bordeaux dogge markerer med bjeff og sin alminnelige oppførsel om det kommer noen. Man må være klar over at det er en nokså egenrådig hund. Den har helt klart en egen vilje for hva som er nødvendig, når dette bør skje, hvordan og i hvilket tempo. Dette gjelder særlig hannhundene. Den er følsom, og utvikler seg sent, både fysisk og mentalt. Det er en fantastisk familiehund som fungerer utmerket sosialt innen sin familie, utenfor og med andre dyr.

Rasen kan i visse situasjoner være noe reservert mot fremmede. Bordeaux dogge er en atletisk koloss.

Som tidligere skrevet har rasens bruksområde vært mange, men i den senere tid har rasen, i hjemlandet og i resten av verden, kun vært avlet frem som selskaps- og familiehunder.

Tross sin korte nese, har bordeaux doggen vist seg å inneha et meget godt spor og søk sinne, og har et stort jaktinteresse, den lukter først høyt opp, for så å sette nesen i bakken og følge sporet. På grunn av sin korte nese, egner rasen seg ikke for jakt i dag.

Størrelse/Utseende:

Typisk kortsnutet molosser. Bordeaux doggen er en meget kraftig hund, meget muskuløs kropp med en harmonisk silhuett. Tettbygd, atletisk og imponerende, med et utseende som det står respekt av.

Hannhunder: 60-68 cm. Tisper: 58-66 cm .1 cm under og 2 cm over tolereres. Høyden skal omtrent tilsvare skallens omkrets hos hannhunder. Vekt: Hannhunder: Minst 50 kg. Tisper: Minst 45 kg.

Pelsstell:

Pelsen er lettstelt og bades ved behov.

Historikk:

Bordeaux dogge (Dogue de Bordeauxeller Fransk Mastiff) er en av Europas eldste hundetyper. Det finnes mange teorier rundt rasens opphav.

Bordeaux doggen stammer fra distriktet Bordeaux i Frankrike, hvorfra typen har referanser tilbake til 1300-tallet. Hundetypen blir også kalt gresk-romersk kamphund, noe som refererer til kamphunder brukt i krigshandlinger under den gresk-romerske perioden.

Typen ble første gang vist på en hundeutstilling i Paris i 1863, og fikk da offisielt navnet Dogue de Bordeaux. På Parisutstillingen i 1883 vant en hannhund med navnet Bataille førsteprisen. Denne hannen var hele 67 cm i skulderhøyde, noe som førte til at mange oppdrettere ble redde for at deres hunder ville være for små til å vinne priser sammenlignet med denne. Dette førte til at de parret tispene sine med hanner av engelsk mastiff, noe som bidro til brun - og sortmasket avkom.

På 1880-tallet var det avlet fram tre regionale varianter av denne doggen; såkalt Pariser dogge, Toulouse dogge og Bordeaux dogge. Disse hadde varierende utfarging og kunne godt være brindlet og ha hvite markeringer, spesielt oppover leggene. Rød og sort maske var heller ikke uvanlig. Noen steder hadde hundene saksebitt, andre steder var typen underbitt. Også hodestørrelsen og kroppsstørrelsen kunne variere, men typen var relativt ensartet. Dette førte til mange diskusjoner i årene som fulgte. Mellom 1883 og 1910 var det nærmest ingen endringer å spore på denne hunden.

I 1910 ble den første raseklubben dannet, og det ble nye diskusjoner omkring rasestandarden. Raseklubben eksisterte kun i tre år, men to nye raseklubber ble etablert i 1913; en i Bordeaux og en i Paris. I Parisklubben ble det jobbet for at saksebitt skulle aksepteres i standarden, mens Bordeauxklubben sto for at rasen skulle ha underbitt.

Den første rasestandarden ble publisert i 1896. Store revideringer kom i 1910, 1971 og 1993. Nye presisjoner ble lagt til standarden av Raymond Triquet i 2007 og publisert året etter. Rasen holdt på å dø ut etter andre verdenskrig, men kan sies å ha fått en ny «start» på 1960-tallet.

Bordeaux Dogge har i mange århundrer blitt brukt som kamphund i hets mot okser, bjørn og i kamp. Den har vært brukt til å vokte våpen, soldater, gårder og kjøtt for slakterne. Rasen har også blitt brukt i jakt på storvilt, en jakt den utførte med stort mot og smidighet. For å få frem underbittet, blandet man inn engelsk bulldog i rasen, slik at de kunne få et fastere grep om sitt jaktbytte, dermed ble rasen prognat (fremskutt underkjeve).

Rasens bruksområde har altså vært bredspektret, men i de senere årene har rasen kun vært avlet frem som selskaps- og familiehunder.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom de blir for ekstreme. 

Lykke til!