Bichon frisé
FCI-gruppe 9: Selskapshunder
- Rasen krever mye pelsstell.
- Den krever moderat med mosjon, men deltar gjerne i aktiviteter som for eksempel flyball og agility.
- Rasen trives godt med barn, men foreldre skal forsikre seg om at en hund, uansett rase, alltid blir håndtert på forsvarlig vis.
- Rasen er harmonisk, lettlært og samarbeidsvillig.
Egenskaper/Mentalitet:
En bichon frisé er en positiv og glad rase, som liker å være med på det meste. Det er herlige temperamentet er et av rasens særtrekk.
Liten, glad og kvikk hund med livlige bevegelser.
Bichon Frise regnes som en selskapshund, og de fleste valper blir derfor solgt til familier som ønsker seg akkurat det. Rasen krever mye pelsstell.
Størrelse og utseende:
Liten, glad og kvikk hund med livlige bevegelser. Moderat lang snute. Lang pels med løse korketrekker-krøller. Hodet bæres stolt og høyt. Mørke, livlige og uttrykksfulle øyne.
Helse:
Rasen bichón frise er en sunn og frisk liten hund.
Den har ikke mange kjente helseproblemer, men noe allergi kan forekomme og rasen trenger kontinuerlig stell av pelsen og man må holde det rent og fritt for hår rundt øynene.
Klubben har tiltak for å holde øyesykdommer på avstand ved tvungen øyelysing for å få registrert valper, og også kneleddsundersøkelse for å få bruke klubbens valpeformidling.
Pelsarbeid:
Pelsstell på en bichon frisé er krevende. Hunden bør børstes hver dag, samt bades omtrent hver 14. dag. Den bør klippes cirka hver sjette uke. Rasen røyter ikke.
Historikk:
Bichon frisè er en liten hund som kommer fra Middelhavsområdet. Den tilhører bichon-familien som stammer fra barbet-hunden, en middels stor vannspaniel.
Når det gjelder bichon frisè antas det at spanske sjømenn tok med seg denne hunden til den største av Kanariøyene, Tenerife. Siden fulgte hunden sjøfarere tilbake igjen til det europeiske kontinent, hvor den etter hvert ble en kjæledegge for spanske og italienske adelsmenn. Under den franske invasjonen av Italia på 1400-tallet tok franskmennene med seg hunden som krigsbytte.
Toppen av rasens popularitet var under Henry III (1574-1589). Han ville være sammen med sine hunder hele tiden og fikk laget en kurv som han kunne henge rundt halsen for å bære
dem med seg mens han skjøttet sine kongelige plikter.
Noen hundreår senere var det imidlertid slutt på det søte hoffliv. Under den franske revolusjon led adelens skjødehunder den samme skjebne som adelen selv, de ble avlivet i hopetall. Nå avtok bichonens popularitet. Den ble forvist til gatene hvor den reiste sammen med gjøglere og sirkusgrupper og utførte forskjellige triks, eller den streifet rundt gatelangs. Men fremdeles gledet den alle som kom i dens vei med sitt livlige temperament og morsomme måte å være på. Det er ikke overraskende at soldater som returnerte fra kampene ved fronten under første verdenskrig brakte hundene med hjem som kjæledegger.
Til Norge kom de første bichonene i 1977 og siden da har den blitt en veldig populær rase i Norge. Det blir i dag registrert ca. 400- 500 hunder hvert år.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Lykke til!
