Egenskaper/Mentalitet:

Den bayerske viltsporhunden er svært kontaktsøkende overfor sin fører og familie. At den får denne kontakten er helt avgjørende for dens funksjon som ettersøkshund. Dette er ikke en hund som bør stå for lenge i hundegård eller bli overlatt til seg selv. Den er i aller høyeste grad et familiemedlem. I skogen, på ettersøk av skadet vilt er den en meget energisk og viltskarp hund som en knapt kjenner igjen fra familielivet.

Den bayerske viltsporhunden er en hund for de som er spesielt interessert i ettersøk og også har ønske om en bandhund til bruk på elg og hjort.

En rasetypisk bayer er reservert ovenfor fremmede og meget sterkt knyttet til sin eier. Den er en utpreget enmannshund.

Den er også svært aktiv og har en meget intens personlighet. Ettersøk av skadet vilt krever en hund med stor grad av pågåenhet og stahet, samt at hunden har solid psyke. Den skal ikke la seg stoppe av at spordyret snur seg mot den eller skuddsmell. Bayersk viltsporhund har utviklet dette gemyttet gjennom generasjoner slik at hunden skal fungere optimalt etter hensikten. Nettopp dette gemyttet er en forutsetning for at hund og fører kan utvikle det nære og viktige samarbeidet og yte maksimalt på ettersøk.

Størrelse/Utseende:

Rasen er en harmonisk, lett, svært bevegelig og muskuløs, mellomstor hund. Kroppen er lengre enn høy, bakparten noe overhøy; ikke for høystilt. Hodet bæres vannrett eller litt hevet, halen vannrett eller skrått nedover.

Størrelse: Hanner 47 - 52 cm. Tisper 44 - 48 cm

Pelsstell:

Lettstelt og bades ved behov.

Historikk:

Den bayerske viltsporhunden er et resultat av at det i de tyske og østerrikske alper var behov for en lettere og mer framkommelig hund enn hannoveraneren til ettersøk av skadet vilt.

Viltsporhunden er en meget gammel hundetype i Europa. Den har holdt seg så å si uforandret siden kelternes tid. Sammen med kelterbracken har denne hundetypen vært den som ble brukt som jakt-og sporhund

På slutten av 1800-tallet ble det krysset inn alpestøvere som brandelbracke og tirollerbracke med disse sporhundene. Avkommene etter disse krysninger ble fra 1870-1890 renavlet frem til den bayerske viltsporhunden slik vi kjenner den i dag. Den er en meget mobil og energisk hund med lettere beinbygning enn hannoveraneren og lengre bein enn brackene. 

I likhet med hannoveraneren er den bayerske viltsporhunden en ren schweisshund. Det vil si en hund som er renavlet for ettersøk av klauvvilt. Av schweisshundrasene er bayeren i dag den mest utbredte i Norge.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!