Egenskaper/Mentalitet:

«Rask nok til å fange en gaselle, hare eller villsau, modig nok til å skremme store rovdyr, utrettelig som en kamel og vakker som en arabisk hest». (Ukjent kilde)

Azawakhen er utpreget kjærlig og lojal ovenfor sin familie, og knytter svært tette bånd til flokken sin. Ovenfor fremmede er den som regel distansert, men på sine premisser kan den knytte relasjoner til mennesker utenfor sin familie. På dette punktet er det nokså store variasjoner mellom individer, mange er reserverte og kan virke nærmest utilnærmelige, andre er mer imøtekommende ovenfor fremmede. Rasen er gjennom tusener av år avlet for å beskytte stammens kveg og folk. Boende i en familie kommer dette til uttrykk ved at den vokter sitt hjem og sine mennesker. Kommer det fremmede til en azawakhs hjem, vil den varsle meget kraftig. Dersom den blir presset og ser det som nødvendig, kan den handle for å beskytte sitt territorium eller sin eier.

Som valp og unghund trenger azawakhen intensiv sosialisering, for å ha de beste forutsetninger til å fungere optimalt i et samfunn fjernt fra Sahel. Det at rasen fremdeles har sine opprinnelige egenskaper intakt, har gitt opphav til myter om at det er en aggressiv rase. Denne myten er fjernt fra virkeligheten. En azawakh er først og fremst en fredelig hund, et særdeles behagelig og kjærlig familiemedlem. De knytter dessuten svært nære bånd til andre mennesker de betrakter som sin venn. Den går som regel svært godt sammen med andre hunder, men er ofte dominant og inntar gjerne lederrollen i flokken. Den vil godta alle husdyr som tilhører familien, men vil selvfølgelig jakte naboens katt.

En azawakh har potensial til å bli meget lydig da den lever for å behage sin eier, og sammenlignet med de fleste andre mynderasene er det lett å få den til å komme på innkalling. De er utmerkete treningsfølgesvenner for løpere og er nesten ugjennomtrengelig for varme. Rasen er intelligent, våken og sensitiv og er veldig flink til å lese menneskers signaler så vel som stemningsleie. Den kan ha glede av agility, lydighetstrening og ikke minst lure coursing.

Azawakhen trenger en myk, men bestemt eier, som med tålmodighet og trygghet kan introdusere den for nye steder, situasjoner, mennesker og dyr. Azawakh er en rase for spesielt interesserte, men med riktig oppdragelse og grundig sosialisering fungerer den fint som familiehund og i samfunnet for øvrig.

Størrelse og utseende:

Azawakhen er slank og langbent, og dens utseende vitner om evne til ekstrem styrke og fart som er nødvendig i hetsjakt over lange avstander. Azawakhen er høyere enn den er lang, og muskulatur og beinstruktur er godt synlig under den tettsittende huden som er dekket av kort og myk pels. Den gir inntrykk av å være en stolt hund. Nakken er lang, hodet holdes høyt og halen bæres stolt. Azawakhens har karakteristiske luftige bevegelser. Den har et finmeislet hode med flatt skalletak som ikke må være for smalt. Stoppet er ubetydelig. Ørene er høyt ansatt, meget tynne og hengende flatt – de er bevegelige og reflekterer hundens årvåkenhet. Rasen har rette ben med lite vinkler.

FCI-standarden er streng i forhold til hvilke farger som er tillatt: rød, fawn til sandfarget og med brindle varianter av disse fargene; den skal ha hvite tegninger på alle fire bein samt på haletippen. I Sahel-området finns derimot azawakher i nesten alle slags farger og fargekombinasjoner. Rasens farger diskuteres blant raseentusiaster.

Helse:

Det finnes ingen kjente rasespesifikke helseutfordringer på denne rasen, og helsestatus regnes for å være generelt god. Sykdommer på enkeltindivider vil allikevel selvfølgelig kunne forekomme.

Pelsarbeid:

Tynn, fin luktfri pels, røyter minimalt, og krever minimalt med pelsarbeid

Historikk:

Azawakh er en urhund med opprinnelse i de barske steppe- og ørkenområdene i Sahel i Vest-Afrika, nærmere bestemt Mali, Niger og Burkina Faso. Rasens navn stammer fra et geografiskområde i Sahel, Azawakh-dalen. Av de lokale kalles rasen «idi» eller «oska». Gjennom tusener av år, og fortsatt i dag, har nomadegrupper holdt denne mynderasen som jakt og vakthund.

Azawakhen blir gjerne betraktet som Tuaregenes hund, men blir også holdt av andre nomadegrupper, som Fula, Peulh og Bella. Nomadene i Sahel har tradisjonelt livnært seg av kvegdrift, og azawakhen har hatt en svært viktig funksjon som vakthund, hvis oppgave har vært å beskytte leirens kveg og folk mot inntrengere. Den har også blitt brukt til jakt, særlig til hetsjakt på gaseller.

De første azawakhene ble importert til Europa (Frankrike) i 1968. Til å begynne med ble rasen i Europa betraktet som en type sloughi, og de gikk under navnet «Tuareg sloughi». I 1981 ble azawakh anerkjent som en egen rase, og rasen fikk egen FCI-standard.

Organisasjonen Association Burkinabé Idi du Sahel (A.B.I.S.) arbeider i dag aktivt for å bevare rasen i Sahel. A.B.I.S sine ekspedisjoner bringer også med jevne mellomrom azawakh fra opprinnelsesområdet til Europa for å supplementere genbasen.

De første azawakhene kom til Skandinavia i 1989–90. Det første valpekullet i Skandinavia ble født i Sverige i 2001. Den første representanten for rasen i Norge kom i 1995. Siden har ytterligere seks individer blitt importert. Det første azawakhkullet i Norge så dagens lys 2. juli 2011.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!