Egenskaper/Mentalitet:

Rasen har jevnt temperament uten noen tegn til veikhet.

Rasen er vennlig, åpen, glad, aktiv og livlig. Dens våkne og kvikke vesen gjør den godt egnet for aktiviteter som for eksempel agility, hvor rasen har hatt stor suksess og har hatt et godt rykte. Har ikke spesielt høyt mot og er ikke en hund for den som trenger en vakthund. Det er en meget sosial hund som liker å være familiens midtpunkt, og som ikke egner seg til å være mye alene. Stort sett meget sosial med andre hunder. Enkelte individer i rasen kan være forsiktige/reserverte.

Rasen passer for deg som liker en aktiv, livlig og humørfylt hund og ønsker god turkamerat og et sosialt familiemedlem, og er innstilt på å bruke mye tid på pelspleie. Hunden liker å bli brukt og å bruke hodet. Rasen har individer som konkurrerer i lydighet, agility og spor.

Størrelse/Utseende:

Den minste spanielen. Den er solid med kompakt kropp, renskåret og edelt hode, velbalansert helhet, ideell størrelse. Den står godt på rette ben med lett fallende rygglinje mot en sterk, moderat vinklet, muskuløs bakpart. Rasen er bygget for betydelig fart kombinert med stor utholdenhet. Fremfor alt en fri og glad, sunn og helt igjennom velbalansert hund som i aksjon viser stor arbeidslyst. En hund som er velbalansert i alle deler foretrekkes fremfor en med store kontraster mellom gode og dårlige sider.

Størrelse: Hannhunder: Ideal 38 cm. Tisper: Ideal 35,5 cm.

Pelsstell:

Noen aktiviteter lar seg vanskelig kombinere med å holde hunden i full pels. For å holde hunden i utstillingspels kreves mye arbeid, med ukentlige bad, føning og full gjennomgang av pelsen. Skal ikke hunden på utstilling, kan man holde den i en noe mer sporty pels, men den krever allikevel ukentlig stell, samt trimming/klipping flere ganger i året. Man må beregne å skaffe seg egnet utstyr til pelsstell om man kjøper en amerikansk cocker, for eksempel en klippemaskin og en kraftig føn.

Historikk:

Lenge ble rasen regnet som samme rase som den engelske, men rundt 1940 fikk den en egen rasestandard og ble offisielt skilt fra sin engelske fetter. I USA kalles rasen bare «cocker spaniel» mens rasen som i Europa heter «cocker spaniel» kalles «engelsk cocker spaniel» i USA. Verd å merke seg om man kjøper engelskspråklige bøker om rasen!

I USA var rasen opprinnelig brukt som støtende fuglehund (tar ikke stand), men utviklet seg etter hvert mer i retning av en utstillings- og selskapshund. Blant annet ble den etter hvert meget pelsrik. I dag er det helt unntaksvis at rasen benyttes til sitt opprinnelige arbeid, selv om det er dokumentert at en del individer fortsatt har gode jaktegenskaper.

De første individer av rasen kom til Norge kort etter andre verdenskrig. Rasen etablerte seg i Norge på 70-tallet, og vokste seg ganske stor på 80- og 90-tallet. 

Det fødes ca. 200-250 valper i Norge årlig. I våre naboland er det også en stor rase, med ca. 350 eksemplarer registrert i Sverige årlig, noe mindre i Finland og Danmark. I USA er det en enormt stor rase, i perioder har det vært den mest populære rasehunden. Det byr dermed normalt ikke på noen problem å få tak i en valp av denne rasen.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom de blir for ekstreme. 

Lykke til!