Egenskaper/Mentalitet:

Akitaen er en utmerket båndhund, ettersøkshund og sporhund. Den kan varsle når fremmede kommer, men ellers bjeffer den lite. Noen eier har aldri hørt sine akitaer bjeffe. Den er meget lojal ovenfor familie og venner, men den vil bli kjent med og akseptere fremmede før den, med sitt godmodige bamseutsende, blir gitt en klem. Det er viktig at hunden sosialiseres på mennesker, andre hunder og dyr og blir vant til håndtering. Det er også meget viktig at den lærer hvilke kjøreregler som gjelder, og behandles konsekvent og bestemt, men aldri kues.

Som opprinnelig urhund har akitaen et variert språk og tydelige signaler og det er opp til eieren å lære seg disse, for noen ganger ”taler” den fort. Den er intelligent og lettlært, når den vill. Man kan ikke forvente kadaverdisiplin av en akita, til det er den for selvstendig, men den må vite hvem som er sjefen. Erfarenheter fra andre raser om for eksempel oppdragelse, kan ikke direkte overføres på en akita, man må finne ut hva som passer best. Men jo mer man jobber, jo mer kontakttrening man har med dem, jo sterkere vil båndene bli mellom hunden og eieren. Etter hvert vil akitaen bli mer oppmerksom, men det skjer ikke over natten. 

Størrelse/Utseende:

Akita er en stor, robust, solid bygget, velbalansert hund med rikelig substans. Essensen i rasetypen er holdningen, den er stolt, selvsikker, verdig med sterk utstråling og god balanse. Tydelig kjønnspreg.

Hodet skal harmonere med kroppen i størrelse og godt utviklede kinn er viktige for helhetsinntrykket. Øynene er forholdsvis små og nesten trekantede. Ørene er forholdsvis små, opprettstående, tykke, trekantede og bæres forover nesten i linje med nakken. Halen er høyt ansatt, tykk og båret godt rullet over ryggen. Pelsen skal være utstående og isolere mot kulde samt være vannavstøtende. Den har rikelig med underpels og mye isolerende og myk underull.

Akitaens farger er rød, tigrert, vit samt sesam (viltfarget). Mankehøyde: Hannhunder 64 - 70 cm. Tisper 59 - 64 cm.

Pelsstell:

Akitaen har myk, tett underpels og to lag stri ytterpels, en kort og en lengre. Den røyter mye to ganger i året, og da mister den all sin underull i løpet av kort tid. En metallkam pleier å fange opp dekkhårene. En gummibørste er også fin å bruke for å få vekk «død» pels, og for å øke blodsirkulasjonen.

Det aller beste tipset for å få fart på røytingen når den først har begynt, er å bade hunden 1 gang pr. uke og deretter børste og gre pelsen med en god kam, karde eller børste. 

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!