Norsk Kennel Klub i høringer om statsbudsjett for 2025
NKK deltok i to høringer om neste års statsbudsjettforslag, 16. og 17. oktober. Våre innspill gikk til klima- og miljøkomiteen om foreslåtte kutt i bevilgning til Friluftslivet år i 2025, og angående manglende tildelinger til Mattilsynet og forskning i næringskomiteen. NKK mener særlig finansiering av Mattilsynet og forskning er viktige for hundevelferden.
Onsdag 16. oktober deltok NKK i høring i Stortingets klima- og miljøkomités høring om statsbudsjett for 2025. I forslaget til Regjeringen foreslås det å kutte forhåndstildelte midler til Friluftslivets år. Dette kuttet vil måtte hentes inn gjennom ordinære midler, hvilket kan føre til prosjekter som NKKU sin sommerleir og Hundens dag får mindre tildelinger.
Målsetningen med Friluftlivets år er å gjøre terskelen lavere for folk å være aktive, og at flere skal være ute i friluft. Hundeiere er kanskje blant de som bruker naturen mest, og som er jevnlig utendørs. Dersom dette kuttet ikke reverseres, mener vi at det kan ramme rekrutteringen til å få flere med ut.
Torsdag 17. oktober var det høring i næringskomiteen og der var vi også til stede. Slik som i fjor, påpekte vi at det mangler midler til forskning på hund og hundehelse. Dette mener vi er en svakhet for hundevelferden.
NKK mener at en forutsetning for god helse og velferd hos hund er at informasjonen som ligger til grunn for den organiserte avlen er forskningsbasert. Ansvarlig og organisert avl er et ansvar som forplikter, og det skal NKK levere på. Men, da må også behovet for mer objektiv, vitenskapelig kunnskap om hunders helse og sykdommer ivaretas.
Samfunnet forventer at organisasjoner som NKK skal gjennomføre kunnskapsbaserte tiltak for å sikre best mulig helse og dyrevelferd. Et premiss for å lykkes med den organiserte avlen er at den er forskningsbasert. Derfor trengs det mer vitenskapelig kunnskap om norske hunders helse og da må det stilles forskningsmidler til rådighet i Norge.
I hundeavl er bedret helse og dyrevelferd et hovedmål som ikke lett kan knyttes til dokumentert økt økonomisk resultat verken for NKK eller andre. Selv om det gjennomføres mye god dyreforskning i Norge, er den i all hovedsak rettet mot produksjonsdyr.
En annen forutsetning for god velferd hos dyr i Norge, og spesielt familiedyr, er at Mattilsynet har ressursene til å følge opp sitt mandat. Selv om det er foreslått en økning på 20 millioner i 2025, er det ikke i nærheten av å dekke behovet for at de skal oppfylle alle sine oppgaver. Særlig på tilsynsaktivitetene deres vet vi at de kun klarer å følge opp rundt 20% av alle bekymringsmeldingene om brudd på dyrevelferden, blant de varslingene de mener er relevante å følge opp.
Mattilsynet har selv sagt at den største andelen bekymringsmeldinger gjelder katt og hund. NKK mener derfor det er avgjørende for å forhindre brudd på dyrevelferden at Mattilsynet får økte tildelinger.