NKKs ansvar for hundeavlen

Nyhet
Advokatfirma Lund og co har på oppdrag av NKKs HS gjennomgått NKKs lover og forarbeidet til lovene for å fastslå hvor det endelige ansvar for hundeavl som skjer i regi av NKK ligger. Resultatet foreligger i en 23 siders rapport, som er publisert på www.nkk.no.
Rapporten konkluderer blant annet med dette:
- Både utarbeidelsen av de nye avlsprogrammene og eventuelle krysningsprosjekter, gjør det nødvendig med en gjennomgang av kompetanseforholdene i NKK, ettersom det har vært noe uklart hvor ansvaret for oppgaver og myndighet skal ligge innenfor organisasjonen. Spesielt gjelder dette områdene avl og raseforvaltning.
- NKKs lover § 1-1 fastslår at «NKK har det overordnede ansvar for hundeavl og hunderaser i Norge». Videre at «forvaltningen av den enkelte rase delegeres til de respektive raseklubber».
- NKK har delegert forvaltningen av den enkelte hunderase til de ulike raseklubbene i tråd med § 1-1, herunder utviklingen av de rasespesifikke avlsstrategier (RAS), som nå skal erstattes av avlsprogrammer.
- Selv om oppgaver og praktisk gjennomføring er delegert til andre, er det fremdeles NKK som har det overordnede ansvaret. NKK kan dermed ikke delegere bort sitt overordnede ansvar. Representantskapsmøtet (RS) og Hovedstyret (HS) er de øverste organene i NKK, og det er NKK sentralt, med disse organene i spissen, som har det overordnede ansvaret for avlen. Det er RS og HS som vedtar de sentrale reglene og retningslinjene for avl og raseforvaltning, og det er i hovedsak HS som har det overordnede ansvaret for at avlen skjer i ønsket retning.
- For at NKK skal kunne oppfylle sitt «overordnede ansvar» for hundeavl og hunderaser i Norge, er det også klart av foreningen v/ HS alltid må ha tilsvarende kompetanse som den som er delegert bort. HS har rett og plikt til å styre utviklingen av raser i Norge, for eksempel ved å vedta regler og retningslinjer.
- Utarbeidelse av avlsprogrammer faller innenfor den kompetansen som tilligger NKK v/ HS etter § 1-1 tredje ledd. NKKs lover § 1-1 tredje ledd forutsetter at dersom raseklubbenes forvaltning av hundeavl og raser kan komme i strid med «fellesskapets interesser», så har NKK som overordnet myndighet det siste ordet. Klubbenes selvstendighet og selvråderett er ikke absolutt og må utøves innenfor rammene av NKKs lover, retningslinjer og vedtak.
- Dette vil i praksis si at HS, som NKKs øverste myndighet mellom RS, har kompetanse til å styre forvaltningen av hundeavl og raser dersom raseklubbene ikke gjør dette på ønsket eller tilfredsstillende måte. HS har nedsatt en arbeidsgruppe for avlsprogrammene, og har også myndighet til å fatte vedtak om eventuelle krysningsprosjekter. HS må da, som NKKs høyeste myndighet mellom RS, beslutte hovedlinjene i slike store prosjekter, også for å «skape ønsket eller nødvendig harmoni internt i NKK», jf. § 4-5.
- Utarbeidelse av nye avlsprogrammer, og styring av krysningsprosjekter, gjelder raseforvaltning på et overordnet nivå, og det er derfor klart at HS har kompetanse, samt en rett og plikt til å fatte vedtak angående dette. Ikke minst har HS en rett og plikt til å gripe inn for å sikre at avl skjer på lovlig vis.
- Med kompetanse menes her juridisk kompetanse (Hovedstyrets styringsmulighet).